Kveldstur over Slettåsen

Varden på Slettåsen

Jeg skriver altfor sjelden her, men jeg jobber reva av meg for tiden så da blir dette prioritert bort. Likevel får jeg trent-faktisk mer enn tidligere. Så mye at beina er stive blitt-så bra!. Fire styrkeøkter og 3 løpeøkter pr uke blir bra mengde for meg. Jeg trenger styrke for å løpe bra, men fordi jeg trente lite styrke i vinter kjører jeg på mye belastning før påske slik at jeg får et grunnlag å bygge videre på.
I dag prioriterte jeg en lengre løpetur i skogen fremfor jobbing og la turen over Slettåsen i Sørmarka-første turen her siden vintersolverv-snøen satte en effektiv stopper for løping en periode.
Min ferd går forbi hytta ved Elgsrudtjernet og innover her pågår forberedende arbeider til Follotunnelen.

Anleggsveg til Elgsrudtjernet

Fremskrittet har sin pris-i dette tilfellet ødelagt natur. Vel, jeg dreier inn i skogen lengre inne og tar fatt på stigningen oppover åsen.

Vel oppe begynner det å mørkne og det er underlig hvor krevende det er å løpe i tussmørket. Utsikten vestover er likevel flott.

Jeg koser meg og løper videre innover i skogen. Snart passerer jeg varden ved Slettåsen og setter kursen mer mot vest nedover til Gjeddetjernet. Vel nede kan jeg konstatere at det fortsatt er tegn til vinter her inne.

Gjeddetjernet med isflekker

Det er stille og rolig i skogen og stien går rundt tjernet og deretter videre innover i skogen til jeg møter vegen til Siggerud. Den følger jeg et stykke til jeg møter en grusveg som kommer fra Asurdalen. Partiet mot Asurdalen er nytt for meg, men det er fint her inne.

Vel fremme i Asurdalen ved vegdelet kan jeg løpe mer mot vest til Fløisbonn eller gjennom Asurdalen i nordlig retning. Jeg velger det siste og løper innover i dalen som får stadig lengre skygger. Neste gang jeg løper ut på denne tiden får jeg ta med hodelykten-det ble i overkant mørkt på slutten. Likevel, en flott tur og en fornøyd løper.

Fornøyd løper på Slettåsen

Nye tider

Langåsen i Sørmarka

Det er bare å bestemme seg og deretter gjøre det. Tanken er handlingens mor, men handlingen-det å gjøre det-skaper magi og endring. Handlingen gir nye referansepunkter som er fundamentet for videre utvikling. Denne uken besluttet jeg å innføre store endringer i treningsprogrammet for å komme tilbake til en modus som har gitt gode resultater tidligere. I korthet gjenomføres styrketreningen som en morgenøkt 4 ganger i uken hvorav to økter med basis og 2 økter med kjernetrening. Kvelden samme dag løper jeg. I tillegg har jeg to dager med 1 løpeøkt og en hviledag. Effekten? Mye mer overskudd på dagen, økt løpekapasitet sirkulasjonsmessig og noe, tunge bein naturlig nok. Totalt antall økter denne uken er 10-hvorav 6 er løpeøkter. Totalt 7,5t trening og 43,5 km løping-alt i terrenget. Hva i all verden er poenget med dette? Ganske enkelt et forsøk på å reetablere gammel løpekapasitet-jeg var i ferd med å gå "sur". Styrketreningen er fabelaktig til å gi overskudd jobbmessig. En halv time rett etter jeg står opp er bare supert.

Myrertjernet i Sørmarka

Dagen i dag ble også god med en kort langtur i Sørmarka. Gamle kjenninger som Langåsen, Taraldrudåsen og Doggebu var gode å komme tilbake til etter en kort vinterpause.

Taraldrudåsen

Jeg var ganske alene i skogen og det passer meg alltid utmerket. Stien over Langåsen er umerket og jeg liker å løpe fra nord til sør og dermed blir starten fra blåstien fra Elgsrudtjernet. Der er det rett ut i tett granskog, kryssing av bekken i dalbunnen og deretter over i ny tett granskog før det lysner mer etter som terrenget stiger på og furua overtar. Vel oppe er det bare lekkert å løpe nedover rabbene.

Langåsen..Yes!

Vel nede kommer jeg inn på rødstien fra Stallerud, følger den mot Asurdalen, men dreier nordover ut i terrenget igjen. Etter en stund kommer jeg ut i hogstfeltet og følger vegen opp til der blåstien krysser veien.

Øverst i Asurdalen

Jeg løper bratt opp og dreier sørover igjen langs Taraldrudåsen. Her er det herlig å løpe og jeg finner fort rytmen nedover blåstien. Lenger nede forlater jeg blåstien og følger en umerket sti ned til veien til Fløisbonn.

Taraldrudåsen

Jeg føler vegen mot Fløisbonn en liten bit, men tar av på en umerket sti som passerer Doggebu-en speiderhytta inne i skogen ovenfor Snipetjernet.

Doggebu

Stien fortsetter bak hytta nordover mot vegen fra Hellerasten til Myrertjernet. Utfordringen er at stien "forsvinner" når det gjenstår en en drøy halv km til grusvegen fra Hellerasten og det er et "grisete" terreng å navigere seg frem i. Jeg gjør et nytt forsøk på å finne en veg denne gangen. Høyden holdes så lenge som mulig all den tid terrenget på begge sider av ryggen stuper ned i forsenkninger som er mildt sagt fuktige. Jeg kommer ned til bekken jeg har krysset tidligere, krysser den og prøver å¨finne vegen videre i villnisset. Løsningen blir å dreie litt øst før jeg tar nordover igjen. Plutselig finner jeg en svak, gammel sti som åpenbart har vært benyttet tidligere. Den er nesten umerkelig, men det er en gammel sti. Så skimter jeg grusvegen fra Hellerasten og ankommer den kort tid etter. Jeg merker meg innslagspunktet fra vegen.

Nordover fra Doggebu

Lenger nord for Doggebu

Jeg følger vegen fra Hellerasten litt nordøstover før jeg dreier inn på en umerket sti som tar meg mot Bjørndalen igjen. Ikke lenge etter er jeg på rødstien mot Bjørndalen.

Mot Bjørndalen

Snart er løpeturen over. Flotte 2 timer i våryr skog.