Maridalen Rundt

Skjærsjøen

Våren er like rundt hjørnet og da blir verden med et langt bedre sted å være for oss som liker å løpe i skogen. Det mangler ikke på fine steder å løpe, men ett av de bedre er Maridalen. Jeg har løpt mye i og rundt denne fantastiske dalen, men de siste 1-2 årene har det blitt noe mindre etter at jeg flyttet litt ut av Oslo. Siste gang jeg hadde løpesko på beina her var ifm løpeturen gjennom Nordmarka i november i fjor. Les mer om den her: Nordmarka i østerled
Det er en god stund siden og gjensynsgleden var derfor stor når jeg parkerte bilen igjen ved Brekke en sen ettermiddag. Med sol og noen timers daglys igjen lå alt til rette for en flott rundtur. I sekken lå også hodelykta til bruk når kvelden etterhvert ville ankomme.
Min lille runde gikk fra Brekke til Låkeberget, mot Ullevålsæter, forbi Skjærsjødammen, opp til Kamphaug og over åsen til Fagervann, ned til Øyungen, ned til Skar, forbi Mobekken, opp til Sandermosen, mot Monsetangen og Kjelsås og deretter til Brekke igjen. En runde på drøye 25,5 km, 650 høydemeter på drøye 3,5t-ved avslutningen på en vakker vårdag.
Det var tidvis mye snø-særlig over Kamphaug, men snøen var hard og fin å løpe på.

Fra jordene rett nord for Brekke

Snøen er på kraftig retur i lavere høyder og en flott dag bringer mange ut i skogen. Kraftig hundeglam får meg til å stoppe opp et kort øyeblikk på stien. Rett etter krysser et rådyr rett foran meg og like etter kommer en hund med kobbelet hengende etter seg-eieren er ikke å se. Jeg er glad i hunder, men slik ansvarsløshet som mange hundeeiere legger for en dag med å ha hunden løs har jeg ingen forståelse for. Vel, kort etter dukker stien inn i skogen og jeg ankommer snart Låkeberget.
Her har noen benyttet vinteren godt og fjernet det meste av undervegetasjonen og tynnet skogen godt ut. Med dette tiltaket er det som var av naturlig skog borte hele veien frem til Ullevålsæter.

Skog ved Låkeberget

Jeg har alltid betydelige utfordringer med å se meningen med slike inngrep, men det er da bedre enn flatehogst som er styggedommen selv. Vel, det er tidvis svært glatte partier oppover, men innslaget av snø gir et bedre feste lenger oppe. Det går jevnt oppover og jeg koser meg oppover de slake stigningene oppover Høgåsen. Jeg krysser skiløypa mellom Sognsvann og Hammeren og den har sett bedre dager.

"Skiløypa" mellom Sognsvann og Hammeren

Oppover Høgåsen

Fornøyd løper

Etterhvert ankommer jeg skiløypa som går fra Sognsvann til Ullevålsæter og her er det skikkelig trått føre.

Krevende forhold for skiløping

En skiløper gjør likevel et tappert forsøk på å komme seg fremover, men blir stående litt resignert på stavene etter en stund. Vi er begge skjønt enige om det har vært bedre dager for skiløping.
Vel, om det ikke går an å skiløpe så er det fint å løpe. Det bærer nedover til Skjærsjøen og her er det også en stund siden jeg var sist. Det er godt å være tilbaken igjen og skue nordover mot Kobberhaugene og Vindernhøgda.

Skjærsjøen

Utallige ganger har jeg løpt "runden" fra Hammeren og opp til Skjærsjødammen. Det er en fin løpetur på drøye 6 km og en fin kveldsøkt som gir flotte naturinntrykk. Den kan forlenges ved å løpe i terrenget på blåstien mot Kamphaug fra Hammeren.
På andre siden er det skikkelig holke på Nordmarksveien. Heldigvis skal jeg bare følge veien noen hundre meter før jeg tar av mot Kamphaug i terrenget.

Isholke

DNThar fått opp nye skilt også som viser vegen videre innover i marka.

Nye skilter

Det er fortsatt endel snø igjen oppover mot Kamphaug, men den er hard og stort sett grei å ta seg frem på.

Mot Kamphaug

Smelting i bekkefaret

"Rød-stidelet" ved Kamphaug

Fornøyd med å kommet godt inn i skogen hvor alt er stille og rolig tar jeg fatt på stigningene opp mot Stutehaugen. Underveis er det godt med påfyll av mat og drikke. Jeg er bedre til å spise enn å drikke. Underlig, før var det motsatt. Ved Rundemyra lenger inne og oppe er alt stille og rolig.

Rundemyra

Det er svært sjelden jeg treffer noen på dette partiet og det er egentlig underlig. Området er flott.
Det er endatil flott utsyn sørover mot sjøen fra utsynspunktet ovenfor Rundemyra.

Utsyn mot sjøen

Lenger oppe og inne begynner skyggene å bli lengre, men det er fortsatt godt å løpe uten lys.
Rød og blåsti skiller lag lenger inne hvor førstnevnte går over Fagervann. Usikker som jeg er på isforholdene velger jeg blåstien. Ikke lenge etter er jeg ved nordenden av Fagervann og kan konstatere at isen sannsynligvis var trygg nok.

Fagervann med is

 Med mat i magen og en kropp som fungerer er alt slik jeg ønsker det under en løpetur.

Fornøyd løper..igjen

Da viser stidelet veien nedover mot Øyungen og nedover er det godt å løpe på hard snø.

Nedover mot Øyungen

Vel nede ved Øyungen er vinteren høyst tilstede fortsatt og det er til og med noe som kan minne om skispor igjen her oppe.

Øyungdammen

Dammen fremstår som enda vakrere etter den nylig utførte rehabiliteringen.

Vakker dam

Jeg har hatt stor glede av terrenget rundt Øyungen. Mange er løpeturene rundt vannet og tilbake igjen til utgangspunktet Skar leir. Les mer om en flott løpetur her: Øyungen Rundt
Gode er minnene også fra en løpetur om høsten. Sublim løpetur en sen høstkveld
Jeg velger den østlige veien ned mot Skar leir og der er det isholke. Tempoet nedover blir derfor moderat, men fordelen er at jeg får med flere inntrykk nedover.

Skarselva

Isskulpturer

Skikkelig holke!

Vel, lenger nede har hogstmaskinen vært travel igjen og jeg kan for første gang se gården Nordbråtan.

Nordbråtan

På min vei mot Mobekken og Sandermosen får jeg anledning til å nyte utsynet mot Maridalsalpene sammen med to geiter som av en eller annen mystisk grunn beiter på frossen mark.

Maridalsalpene i det fjerne

Sola er vel nede og det begynner å bli relativt kjølig ute. Kvelden er imidlertid fin og i den lange og seige bakken fra Mobekken og til Sandermosen stasjon er det på tide med påfyll av mer mat og drikke. Vel fremme på Sandermosen stasjon pågår det tydeligvis byggearbeider. Det virker som et renseanlegg for avløpsvann er under oppføring.
Idet jeg nærmer meg jernbanene begynner det å blinke og pipe kraftig fra overgangen med varsel om at et tog er i ferd med å nærme seg. Jeg stopper opp og nyter synet av et tog i full fart på vei gjennom skogen.

Ved Sandermosen stasjon

 Jeg krysser jernbanesporet, får på meg hodelyka og tar fatt på rødstien gjennom skogen mot Kjelsås.
Det er mørkt og stille i skogen-kun mine egne steg som bryter stillheten. Kjente steder som bringer gode minne passeres. Nå er jeg i Lillomarka og her har jeg hatt mange, flotte løpeopplevelser.
Les mer her om gode løpsopplevelser: Lillomarka-en sommeropplevelse
Jeg tar av ved stidelet ned mot Monsetangen og løper rolig nedover tidvis glatte bakker. Ikke lenge etter er jeg ute ved stien langs Maridalsvannet. Utsynet mot Maridalen er magisk en helt stille kveld hvor disen siger litt inn stedvis nede i dalen. Jeg må rive meg løs for å fortsette løpeturen.
Rett før Kjelsås er noen på vei inn i skogen for å tilbringen kvelden og natten(?) ute.
Bedre kan man ikke ha det. Kort tid er jeg fremme ved bilen på Brekke og kan se tilbake på en flott løpetur rundt Maridalen.