Nordmarka

Nordmarka
Danmark fra Larkollen

søndag 15. desember 2013

Endelig vinter

Vinter ved Mylla
Endelig vinter med snø under beina! Skiløping er noe av det mest givende treningsarbeidet jeg bruker tid på. Dette året har snøen virkelig latt vente på seg, men nå klarte jeg ikke vente lenger og satte meg i bilen og tok meg frem til Mylla en våt søndagsmorgen. Jeg var virkelig betenkt når jeg tittet på gradestokken hjemme ved 7-tiden i dag, +5 grader og det kom plaskelyder utenfra! Det regnet godt når jeg kjørte nordover. Mitt fjerne håp om å bruke Movatn som utgangspunkt forsvant i regnværet og jeg tok klokelig nordover i Sinsenkrysset. Gradestokken i bilen lå stabilt på +5 og ville ikke flytte seg før jeg dukket ned i Nittedal, men den kom aldri under 0. Vel fremme på Mylla var det ca 0 og litt nedbør, men det var jammen meg snø på bakken-Hurra!

Parkeringsplassen ved Mylla dam
 En tidlig start gir god plass i løypene. Med unntak av 1 til var jeg ganske alene ved 9-tiden i dag. Snødybden var begrenset(ca 15 cm) på vegen og lite i terrenget. Eneste fornuftige alternativ var skogsbilvegen mot Trantjern og etter litt forberedelser var jeg igang med skiløping. Realitetsorienteringen kom umiddelbart-det er lenge siden(9 mnd) jeg hadde ski på beina. Du verden hvor spesifikk formen er. Løpt mye? Betyr ingenting hva angår skiløping.

Mot Trantjern
Vel, bare en ting å gjøre og det er å konsentrere om å finne igjen teknikken. Med litt tålmodighet kommer noe som minner om gamle kunster på plass. Du verden hvor fint det er her inne :-)
Nå er det ca 2mnd jeg var her sist-da uten snø, men med frost. Området nord for Kikuttoppen er noe av det fredeligste som finnes i Nordmarka og jeg trives alltid godt her. Mine vennlige tanker idag går til løypekjøreren. Løypene var bra helt frem til like etter avkjøringen til Åssjøen. Etter det ble det litt for lite snø og kanskje litt annen trafikk en skiløpere.

Ved avkjøringen til Åssjøsætra
Den driftige løypekjøreren har preparert også oppover mot Åssjøsætra og jeg skal få glede av det på tilbaketuren. Nå følger jeg veien videre mot Trantjern. Regnet gir seg og jeg kan skimte Mylla der ende mellom treleggene. Isen skal være sikker, men jeg er alltid skeptisk og utrygg på vann.
Snart passerer jeg stedet der løypa fra vannet kommer opp på vegen-noe som minner om spor kan skimtes der ute.

Løypa ned til Mylla
Trantjern er like rundt hjørnet og min ferd går videre på greie spor. Vel fremme ved Trantjern er jeg nysgjerrig på om det er mulig å komme seg videre mot Tverrsjøen. Da må jeg imidlertid ut i terrenget og det krever tilstrekkelig snø. Preparert er det naturlig nok ikke, men noen har vært her før meg og jeg fortsetter mot Ølja.

Ut i terrenget ved Trantjern
Jeg passerer rundløypa "Ølja Rundt" og tar meg frem til parkeringsplassen rett øst for Trantjern. Her kapitulerer jeg og tar en smørestopp. Skiene har vært rimelig bakglatte en stund og jeg utsetter alltid smørestoppen altfor lenge. I dag fungerte det rimelig greit med base i bunn og VR60 på det igjen-2 lag på hver. Jeg fyller på mer av det siste og får greit feste resten av turen.

Smørestopp!
Løypa videre er flott og innledningsvis er det greit med snø.

Mot Ølja
Vel fremme ved nordenden av Ølja blir det klart for meg at vinteren ikke helt har ankommet her inne ennå hva angår underlag for skiløping i terrenget.

Ølja like forut
Løypa går videre ut på vannet, men det er uaktuelt å den risikoen det innebærer å begi seg ut på usikker is. Snømengden er også rimelig avtakende. En alternativ løype langs vestenden av Ølja gjenstår, men det er rett og slett for lite snø til videre skiløping i den retningen.

Endepunktet ved Ølja
Synd, men slik er det. Jeg gjør vendereis og setter kursen nodover igjen. Jeg passerer Trantjern igjen og konstaterer at bekken fortsatt er åpen.


Variasjon er bra og jeg bestemmer meg for å gjøre et forsøk på å ta meg frem til østenden av Mylla ved å bruke "løypa" over vannet. Like før holmen i vestenden gjør jeg vendereis-det blir for fuktig og utsiktene til et bad i vannet er ikke lystige.

Mylla-vestenden
Snart jeg tilbake på trygt underlag på skogsbilvegen igjen. Teknikken sitter stadig bedre og jeg er snart fremme ved vegkrysset til Åssjøsætra. Her tar jeg av og tar fatt på de seige bakkene oppover.

Mot Åssjøsætra
Det er stille og rolig i skogen og godt å være til. Snart går det en avstikker opp til Åssjøen, men der er det definitivt ikke spor. Med smale ski lar jeg det være selv om de frister med en tur opp dit. Åssjøen er en av de vakreste sjøene i Nordmarka.


Ved vegdele til Åssjøen
Litt lenger opp i bakken krysser blåstien fra Mylla dam vegen og jeg ser skispor oppover mot Åssjøsætra.

"Løype"til Åssjøsætra
Jeg fortsetter til høydebrekket og gjør vendereis nedover igjen. På vei østover mot utgangspunktet er det gledelig å registrere at teknikken sitter stadig bedre. Så er skituren over-ca 15 km på 2t. En god start på vinteren.

søndag 1. desember 2013

En god uke og måned..

Sørmarka-Slettåsen
Hvor ble november av? Jeg har etablert gode rutiner ift hvor og når jeg løper og det er er et kraftfult verktøy når det gjelder å sanke treningsmengde. Mitt program er 3 korte turer på ca 1/2 time i nærområdet, en kort tur i nærområdet på lørdag og en langtur på søndag. De korte løpeturene blir drøyt 5 km og legges vekselvis i terreng og på grus. Langturen legges i terrenget på søndag.

Grønliåsen
Jeg er velsignet med herlig skogsterreng like utenfor dørstokken og kan egentlig ikke ha det bedre. Tidligere kjørte jeg fra Sinsen og inn i Maridalen for å starte løpeturen. Nå er det bare å løpe ut hjemmefra. De korte løpeturene gir meg drøyt 20 km og drøye 2 t treningstid. Langtur-slik det har vært i høst-blir ca 2t og gir meg ca 15 km. November har resultert i drøye 93 km fordelt på 14 økter med en treningstid på ca 12t. Det gir knappe 3 økter pr uke og drøyt 18.5 km/uke.

Fornøyd terrengløper
Mengden er noe under det jeg ser for meg. En frekvens på 4 økter pr uke og gjennomsnittlig 30-50km er greit i vintermånedene. Når våren kommer må jeg øke litt på lengden i kortøktene og øke mye på langturen. Frekvensen beholder jeg uendret. Når vinteren legger seg erstatter jeg 2 av de fire øktene med skiløping-hvorav langturen blir på ski. Planen er å gjennomføre dette fra midten av desember til midten av mars med oppstart når det blir skiføre i Nordmarka.

Utsyn fra Grønliåsen mot vest
Treningslogger er informative og kan gi mye innsikt. Jeg har beveget meg bort fra egenprodusert opplegg til Garmin sin nettbaserte logg. Den har jeg benyttet siden medio 2010 og er stort sett godt fornøyd. Mine data for måneden november i 2012, 2011 og 2010 er hhv (63 km, 11 økter, 8,5t), (60 km, 13 økter, 7,25t), ( 312 km, 26 økter og 47t).
2010 var ekstrem og var mitt beste år. Prisen måtte jeg betale med skader i påfølgende sesonger. Det har resultert i at jeg er langt mer forsiktig med mengde, frekvens og underlag. Jeg har planer om å løpe i mange tiår til og da er det lite intelligent å "pøse" på med mye mengde som gir skader som kan være varige og kanskje umuliggjøre løping.

Grønliåsen en vinterdag uten snø, men med rim
Så er løping mye mer enn bare å snøre på seg skoene og løpe ut i en eller annen retning. For meg er det opplevelsesbasert i tillegg til det fysiske utbyttet. Løping i naturen gir et nødvendig innhold av opplevelser samtidig som det er skadeforebyggende. Variasjonen er i tillegg uendelig: ulike typer underlag, merket eller umerket sti, ikke sti i det hele tatt, orienteringsløp, dagslys, skumring, mørkeløping, ulike skogstyper osv. Det er i tillegg en kjempefin måte å bli kjent i området på.

Langåsen
Mørkeløping har alltid fascinert meg. Skogen blir helt annerledes i mørke. Det er langt mer krevende å finne frem og underlaget blir mer uforutsigbart. I tillegg er det litt skummelt å løpe ut og la seg omslutte av mørket. Fantasien får fritt spillerom og den innebygde frykten vi alle har for mørket melder seg også hos meg med full tyngde. Samtidig er det godt å la seg skremme litt, kjenne på frykten og vokse litt på opplevelsen.

Måneskinnstur over Grønliåsen
En rekke dyr er gjerne mer aktive i mørket og særlig i skumringen er mulighetene større på å treffe på dyr som trekker-f.eks elg. Et møte med et dyr gir store naturopplevelser og er noe jeg husker med glede i lang tid etterpå. Dypest sett er vi alle naturbarn. Det at vi befinner oss i byer og tettsteder har kun med organisering å gjøre.