Vinter

Finstad, vinteren 2010/2011, siste skituren i slutten av mars

Denne uken kom vinteren til Oslo og Østlandet. I løpet av noen få dager var bildet helt motsatt. Fra et landskap preget av sen høst til helhvitt. Skidebuten for min del blir sannsynligvis neste helg. Jeg vil ha litt mer snø på bakken før jeg tar i bruk skiene, men du verden hvor det kribler i beina. Jeg gleder meg som en unge til å suse av gårde med ski under beina. En bedre form for trening finnes knapt. I tillegg blir naturen tilgjengelig også om vinteren. Treningsprogrammet for 2012 er i støpeskjeen. Jeg ser for meg stort innslag av generell styrketrening, lite løping, noe skiløping innledningsvis med overgang til mer løping, mindre generell styrketrening og mer skiløping ila 1 kvartal. i 2 kvartal blir det gradvis mer løping og da i terrenget, men også med mindre innslag av generell styrketrening, sykkel og svømming. Kun i formtopp og konkurranseperioder kutter jeg ut andre grener enn løping. Denne uken har det blitt totalt 3 økter-2 med generell styrke og en lang, rolig løpetur. Løpeturen inn til Bjørnholt i dag var fin. Rolig vinterdag, stille med tiltagende snøfall. Intensiteten skulle være rolig langtur. Jeg har ikke vært disiplinert nok tidligere til å løpe sakte nok, men jeg fikk konsentrert om dette i dag slik at gjennomsnittstempoet ikke kom under 6. Beina var stinne av styrketrening, men det var likevel greit å løpe. Etter Skjærsjødammen er det lite andre å se også. Jeg får selskap kun av et fåtall ivrige syklister. Stigningen til Bjørnholt går greit med gjennomtenkt intensitet. Vel fremme på Bjørnholt er det vinterstille. De bofaste befinner seg vel innendørs idet jeg kaster et lengelsfullt blikk mot Kikut før jeg snur helt om og starter turen tilbake igjen. Det er fint å løpe på snøføret. I terrenget er det snødekket, men det skal mer til før det er bra skiføre. På veien til Ullevålsæter kommer jeg over noen skiløpere som har tatt skiene i bruk. Klokken er rett før 16 idet jeg gjør holdt ved bilen på Hammeren, men det har rukket å bli mørkt ute. Det er lenge siden jeg løp så langt-rett i overkant av 17 km. Følelsen er god, men jeg har litt knevondt. Jeg har en mistanke om at skoene er uegnet(Mizuno Wave Inspire). De korrigere svakt for overpronasjon og det behøver jeg ikke. Heretter benytter jeg Saucony Jazz. Det er en god gammel traver beregnet for mengdetrening som er beregnet for normalpronasjon. Jeg har gode erfaringer med denne. Jeg har også planer om jevnlige løpeturer i terrenget ila vinteren. Denne skoen skal gi meg det festet jeg trenger for at det skal bli mulig.

Saucony Progid Jazz TR

I tillegg skal jeg benytte knevarmere ute fremover på kalde dager. Det er klok tiltak for å unngå skader. I sum håper jeg dette eliminerer kneproblemene mine.
Neste uke blir det 3 økter med generell styrke, 1 løpeøkt og 1 økt på ski.

Søndagstur

Denne helgen har det vært treningsfri etter en tur til tannlegen på fredag. Hard, fysisk aktivitet var ikke lov, men ingen sa noe om en rolig gåtur i skogen:-)
Det ble en fin tur selv om ble kaldere enn jeg trodde. Selv om jeg helst ville løpe er det fordeler også med det å gå. Det å få bedre tid til å få med seg inntrykkene av naturen rundt seg er en absolutt en fordel. Turen gikk til Hammeren og der startet jeg på den øvre stien mot Kamphaug. Denne stien er vanligvis en fredelig plett, men det var til tider stor trafikk-det må være søndagseffekten.
De fleste gikk, men det var innslag av løpere og endatil syklister.
Temperaturen sank raskt etterhvert som jeg vant høyde. Isdekket på bakken økte i omfang og var tidvis svært glatt. Sola var tidvis tilstede i større eller mindre grad og skapte et fint lysspill i vegetasjonen.

Skogsnaturen er flott og tidvis vakker. Best liker jeg blandingsskog. For stort innslag av gran gir en tett skog selv om det også har sin sjarm. Stien stiger jevnt oppover og tidvis er det god åpning og utsikt vestover. På et sted er det god utsikt til Skjærsjøvannet og Ullevålsæter.
Etter en stund er jeg fremme på Kamphaug. Det er lett å skjønne hvorfor det i sin tid var en gård her, sørvestvent og med tilgang til en rik natur. I dag er det bare rester av tuftene igjen etter at gården brant ned på 1930-tallet.

Stidelet på Kamphaug

På Kamphaug er jeg inne på Gamle Nordmarks vei. Jeg tar meg tid til en kopp kaffe og nyter utsikten i den kalde vinden. Ferden går snart videre nedover mot Skjærsjøen. Stien er beliggende nærmest på et bekkedrag og jeg minnes tidligere turer i regnfylt vær hvor det har vært nærmest som å vade tidvis.
I dag er det avgjørende ta seg tid for å unngå skader. For 1 år siden var snøen vel etablert, men nå er det bare is her.

Skiføret er foreløpig dårlig

Snart er jeg fremme ved bredden av Skjærsjøen. Her har vinteren ankommet idet et tynt lag med is har lagt seg på store deler av vannet. Omgivelsene er imidlertid fortsatt flotte og det er da også et av mine yndlingssteder i Nordmarka.

Siste delen av turen går på Nordmarksveien ned til Hammeren. Etter en 1/2 time er jeg fremme ved bilen.