Nordmarka

Nordmarka
Danmark fra Larkollen

tirsdag 30. oktober 2012

Vinter

Vinterkveld i Maridalen
Brått var det slutt. Fra bar bakke til snøtungt terreng. Vinteren er her med full tyngde.
Likevel, det skal løpes også om vinteren. Løpeturen en snau uke siden skjedde på bar bakke. I dag tok jeg meg frem i 30-40 cm snø. Utrolig hvor mye snø det har kommet på kort tid.

Parkeringsplassen på Skar leir
Det er fortsatt litt lyst når bilen forlates ved 17-tiden. Jeg tar fatt på bakkene mot post 22 i NUC-løypa. Kort etter at jeg tar meg ut i terrenget er det på tide med en solid realitetsorientering. Det er en helt annen øvelse å løpe i 40 cm snø enn på bar bakke. Likevel, det er god trening å løpe under slike forhold. Kvelden er flott med månen som skinner inn mellom treleggene.


Jeg har glemt hodelykta hjemme, men det er flott å løpe likevel. Det er en ubetinget fordel å ha løpt stien-som er fullstendig borte under snøen-tidligere. Jeg løper på følelsen oppover mot stidelet.
Det krever en helt annen teknikk å løpe i 40 cm snø enn på bar bakke, men det kommer med litt mer trening. Mørket tiltar og snøen gjør det litt mer ugjenkjennelig, men jeg er snart ved den siste kneika og kort etter fremme ved post 22. Noen flere minutter enn normalt, men slett ikke mange.
Etter en kort teknisk stopp bærer det nedover mot Øyungen. Det har blitt enda mørkere og det er også teknisk krevende å løpe nedover i 40 cm snø av en eller annen grunn. Selv om jeg har løpt her mange ganger tidligere er det noe annet når snøen visker ut terrenget. Snart skal skiløperne råde grunnen her, men foreløpig må det mer snø til slik at fundamentet blir mer solid. Selv om det sikkert ville vært mulig å stå på ski her nå vil det være en ubetinget fordel med mer snø. Ved Øyungen har noen kjent sin besøkelsestid og hentet resten av tømmeret som lå igjen etter sesongens felling.
Det er stille ved foten av damkrona ved sørenden av Øyungen og godt å være til.

Ved Øyungen

Jeg har ikke sett et levende menneske på min kveldstur og tar fatt på siste etappen nedover langs østsiden av Skarselva. Månen skjærer inn og skaper en trolsk stemning på nedturen. Snart er jeg fremme ved Skar leir etter den første løpeturen i terrenget på snøføre.
Månen hilser blidt farvel idet jeg gjør meg klar til hjemturen utover Maridalen.








1 kommentar:

  1. Så fin og stemningsfull beskriving av løpeturen din!
    He har vinteren også koma for fullt.
    Frå bar bakke, tørr grus og stier til 30-40cm snø.
    I går var det så fint vêr at eg kom meg ut på løpetur. Og det var herleg!
    Det er heilt klart ganske forskjellig å løpe i snø, men eg trur at me har godt av å løpe i snøen, treningsmessig.
    Mange fleire musklar som blir rekruttert med slikt ustabilt snøunderlag (spesielt når snøen er ny og litt djup).
    Det er litt tyngre, ja, men då blir treninga meir effektiv også!
    Ein brukar nok meir heile kroppen når ein spring i snø.
    Fint bile med månen, stemningsfult :)

    SvarSlett