Endelig vinter

Vinter ved Mylla

Endelig vinter med snø under beina! Skiløping er noe av det mest givende treningsarbeidet jeg bruker tid på. Dette året har snøen virkelig latt vente på seg, men nå klarte jeg ikke vente lenger og satte meg i bilen og tok meg frem til Mylla en våt søndagsmorgen. Jeg var virkelig betenkt når jeg tittet på gradestokken hjemme ved 7-tiden i dag, +5 grader og det kom plaskelyder utenfra! Det regnet godt når jeg kjørte nordover. Mitt fjerne håp om å bruke Movatn som utgangspunkt forsvant i regnværet og jeg tok klokelig nordover i Sinsenkrysset. Gradestokken i bilen lå stabilt på +5 og ville ikke flytte seg før jeg dukket ned i Nittedal, men den kom aldri under 0. Vel fremme på Mylla var det ca 0 og litt nedbør, men det var jammen meg snø på bakken-Hurra!

Parkeringsplassen ved Mylla dam

 En tidlig start gir god plass i løypene. Med unntak av 1 til var jeg ganske alene ved 9-tiden i dag. Snødybden var begrenset(ca 15 cm) på vegen og lite i terrenget. Eneste fornuftige alternativ var skogsbilvegen mot Trantjern og etter litt forberedelser var jeg igang med skiløping. Realitetsorienteringen kom umiddelbart-det er lenge siden(9 mnd) jeg hadde ski på beina. Du verden hvor spesifikk formen er. Løpt mye? Betyr ingenting hva angår skiløping.

Mot Trantjern

Vel, bare en ting å gjøre og det er å konsentrere om å finne igjen teknikken. Med litt tålmodighet kommer noe som minner om gamle kunster på plass. Du verden hvor fint det er her inne :-)
Nå er det ca 2mnd jeg var her sist-da uten snø, men med frost. Området nord for Kikuttoppen er noe av det fredeligste som finnes i Nordmarka og jeg trives alltid godt her. Mine vennlige tanker idag går til løypekjøreren. Løypene var bra helt frem til like etter avkjøringen til Åssjøen. Etter det ble det litt for lite snø og kanskje litt annen trafikk en skiløpere.

Ved avkjøringen til Åssjøsætra

Den driftige løypekjøreren har preparert også oppover mot Åssjøsætra og jeg skal få glede av det på tilbaketuren. Nå følger jeg veien videre mot Trantjern. Regnet gir seg og jeg kan skimte Mylla der ende mellom treleggene. Isen skal være sikker, men jeg er alltid skeptisk og utrygg på vann.
Snart passerer jeg stedet der løypa fra vannet kommer opp på vegen-noe som minner om spor kan skimtes der ute.

Løypa ned til Mylla

Trantjern er like rundt hjørnet og min ferd går videre på greie spor. Vel fremme ved Trantjern er jeg nysgjerrig på om det er mulig å komme seg videre mot Tverrsjøen. Da må jeg imidlertid ut i terrenget og det krever tilstrekkelig snø. Preparert er det naturlig nok ikke, men noen har vært her før meg og jeg fortsetter mot Ølja.

Ut i terrenget ved Trantjern

Jeg passerer rundløypa "Ølja Rundt" og tar meg frem til parkeringsplassen rett øst for Trantjern. Her kapitulerer jeg og tar en smørestopp. Skiene har vært rimelig bakglatte en stund og jeg utsetter alltid smørestoppen altfor lenge. I dag fungerte det rimelig greit med base i bunn og VR60 på det igjen-2 lag på hver. Jeg fyller på mer av det siste og får greit feste resten av turen.

Smørestopp!

Løypa videre er flott og innledningsvis er det greit med snø.

Mot Ølja

Vel fremme ved nordenden av Ølja blir det klart for meg at vinteren ikke helt har ankommet her inne ennå hva angår underlag for skiløping i terrenget.

Ølja like forut

Løypa går videre ut på vannet, men det er uaktuelt å den risikoen det innebærer å begi seg ut på usikker is. Snømengden er også rimelig avtakende. En alternativ løype langs vestenden av Ølja gjenstår, men det er rett og slett for lite snø til videre skiløping i den retningen.

Endepunktet ved Ølja

Synd, men slik er det. Jeg gjør vendereis og setter kursen nodover igjen. Jeg passerer Trantjern igjen og konstaterer at bekken fortsatt er åpen.

Variasjon er bra og jeg bestemmer meg for å gjøre et forsøk på å ta meg frem til østenden av Mylla ved å bruke "løypa" over vannet. Like før holmen i vestenden gjør jeg vendereis-det blir for fuktig og utsiktene til et bad i vannet er ikke lystige.

Mylla-vestenden

Snart jeg tilbake på trygt underlag på skogsbilvegen igjen. Teknikken sitter stadig bedre og jeg er snart fremme ved vegkrysset til Åssjøsætra. Her tar jeg av og tar fatt på de seige bakkene oppover.

Mot Åssjøsætra

Det er stille og rolig i skogen og godt å være til. Snart går det en avstikker opp til Åssjøen, men der er det definitivt ikke spor. Med smale ski lar jeg det være selv om de frister med en tur opp dit. Åssjøen er en av de vakreste sjøene i Nordmarka.

Ved vegdele til Åssjøen

Litt lenger opp i bakken krysser blåstien fra Mylla dam vegen og jeg ser skispor oppover mot Åssjøsætra.

"Løype"til Åssjøsætra

Jeg fortsetter til høydebrekket og gjør vendereis nedover igjen. På vei østover mot utgangspunktet er det gledelig å registrere at teknikken sitter stadig bedre. Så er skituren over-ca 15 km på 2t. En god start på vinteren.