Godt begynt-ikke i nærheten av fullendt

Åssjøen

Humøret var godt når Jin og jeg var på vei nordover grytidlig i dag morges. Regn var det lovet, men hva gjør vel det for to garvede ultraløpere? Jeg så frem til en svært lang dag i skogen fra nord til sør, men slik skulle det ikke bli.Målsettingen var å løpe gjennom NUC-løypa på 82 km.
0815 tok vi fatt på stigningen fra starten på Mylla dam. Bakken er brutal, men vi klokket greit inn på Bislingsætra etter respektable 15 minutter. Terrenget var mettet av vann og mer kom fra oven, men det hadde jeg sortert ut fra hodet-det eneste jeg hadde i hodet var neste sjekkpunkt. Det var ekstremt sleipt og til og med jeg slet litt tidvis. På en lang tur som denne er det viktig å tenke helt frem ift tempo. I den krevende løypa som NUC er ligger en grei fart for min del på 5 km/t. Det pleier å være greit også for Jin-selv om han trives best på asfalt. Etterhvert ble det stadig klarere for meg at Jin hadde alvorlige problemer gjennom et ekstremt vått underlag.
Etter pasering Bislingsætra flater det ut og det går gjennom et myrpreget terreng før det bekker ned til Syljusæter. Vi klokker inn etter en strekktid på 35 minutter-noe som er helt i rute.

Syljusæter

Etter dette følger løypa en kjerreveg noen hundre meter før vi tar av mot Åssjøsæter opp en lang, bratt bakke. På toppen flater det ut og det går fremover i greit, åpent terreng-preget av mye myr. Det er svært bløtt og myrvannet er iskaldt. Min metode for å håndtere dette er ullsokker og jernvilje.
Jin sliter mer, mister følelsen i beina og må senke farten.
Det er i sannhet en våt dag. Løypa brekker etterhvert nedover mot Åssjøen og det går fremover i det som kun fortjener karakteristikken gjørmebad.
Vel, Åssjøsætra er et flott sted-lykkelig er den som kan få tilbringe tid her inne.

Åssjøsæter

Jeg klokker inn etter å ha brukt 35 minutter fra forrige sjekkpunkt og formen er fortsatt svært fin.
Jin kommer litt etterpå og vi fortsetter oppover mot neste sjekkpunkt-Trantjern.
Vi er ganske alene i skogen og det er bare fint. En bekymring jeg har er tåkedannelse. Det er en del av det i dag, men vi har blitt forskånet sålangt.
Det er litt fastere underlag opp mot vannskillet, men ned til Trantjern er det like krevende igjen.
Likevel klokker jeg inn etter 23 minutter-noe som er en helt grei strekktid under disse forholdene.
Mens jeg venter på Jin er det tid for å finne frem litt næring for inntak i bakken opp mot Kollern.
Gel fra Winforce er det eneste som duger. Jeg kombinerer med brødskiver, salte nøtter og energidrikk.
Vi tar fatt på bakken-som er lang og er snart oppe på platået. Det er et fantastisk sted, men utsynet i dag er ikke der. Kollernputtene er der som alltid og er betagende.

Kollernputtene

Selve toppunktet byr på en av de fineste utsyn i Nordmarka og med en høyde over havet på 688 meter er det få topper som kan måle seg med denne i Nordmarka. Jeg har vært her mange ganger og på slutten av barmarkssesongen er det alltid vemodig å tenke på at dette kanskje blir siste gangen jeg er her før vinteren kommer.

Kollern, 688 moh

Jeg blir stående og vente lenge på Jin på toppen. Vel fremme er Jin tydelig på at løping i myrvann ikke fungerer greit i dag og vil avslutte løpingen. Det er det ikke noe å gjøre med.
Vi fortsetter derfor ned til Kalvedalen, løper vegen til Mylla dam og videre ned til Grua.

Godt begynt, men ikke nærheten av fullendt.

For egen del blir det flere, lange turer om ikke lenge-for egen del.