Nordmarka

Nordmarka
Danmark fra Larkollen

søndag 26. februar 2017

Strandtur i februar

Strand ved Oterbukta
Etter en del løpeturer i skogen er det godt å oppsøke sjøkanten igjen. Den er ikke langt unna-en løpetur på drøye 1 km bringer meg ned på Engholmstranda en kald og tåkefull søndag. Engholmstranda er forøvrig en del av Paradisstranda som strekker seg lenger sørover. Om sommeren er det "fullt hus" her, men nå er jeg ganske alene.
Jeg tar meg frem langs strandkanten mot Nordre Nesbukta like ved Larkollen campingplass. Også her er det rester etter plast på strendene.
Plast på stranden ved Oterbukta
Et vondt kne har gitt meg betydelige utfordringer med løpetreningen. For en drøy måned siden var jeg knapt i stand til å ta meg frem til fots, men redusert mengde og trening med romaskinen har gitt meg nytt håp. Romaskinen..ja. Med bedre plass hjemme har jeg disponert et av rommene i huset mitt til treningsrom. En stor glede å kunne avsette et helt rom til trening etter å ha tilbragt mange år i leiligheter med fravær av slike muligheter. Det finnes forvørig bare en romaskin som er egnet.. Consept sine modeller Consept 2, modell D
Jeg gitt til innkjøp av modell D og den har nå vært i bruk en knapp mnd.
Fra lørdagens økt
4 ganger pr uke a 20 min på ulike belastningsnivåer gir god effekt og bra overskudd.
Løpeomfanget bygger jeg sakte, men sikkert opp fra en økt i uke i februar, økende med 1 økt pr mnd utover. Forhåpentligvis går det bra. Når det er forhold til det finner jeg frem sykkelen og legger inn trening også på den.
På spissen av Engholmen er det fint utsyn til Danmark-som ikke er tilgjengelig akkurat nå uten å bli grundig våt.
Danmark, til høyre, ved flo sjø
Jeg setter kursen nordover, passerer Nordre Danmarksbukt-som er en av de flotteste strendene i området.
Nordre Danmarksbukt
..og løper videre oppover langs østre del av Engholmen. Lenger inne, på et høydedrag ligger den en gravhaug på et høydedrag.
Jeg er snart hjemme, skal bare over høydedraget og ned til og over vegen..så er jeg straks der.
Kneet fungerte helt fint og jeg håper det fortsetter slik.




søndag 19. februar 2017

Mer skog...

Fornøyd i skogen
Heldigvis er det også en del skog her jeg bor. Faktisk er det bare noen få hundre meter før jeg dukker inn i Støtvig-skogen, som er en rimelig ugjennomtrengelig skog, men heldigvis utstyrt med stier. Stier som delvis i svunnen tid har funger som skiløyper.
Starten ved Tollefsrød
Tollefsrød, starten, som også er stedet hvor jeg bor-dvs rettere, Tollefsrødskogen. Det var sikkert en skog her før boligfeltet ble etablert for drøye 20 år siden. Nå er det et rolig boligområde i kanten av skogen og i umiddelbar nærhet av sjøen. Mellom Larkollen og Rygge kirke er det skog, jorder, småveier og lite, brukte stier.
Stidele i skogen
Stiene begynner jeg å få en viss oversikt over til tross for totalt fravær av kart og særdeles lite merking. Skogen er kompakt, tett gran med noe løvtrær og furu på fjellknausene hvor grana ikke får nok jord til å trives.
Skiløype
Det er et eldorado for rådyr. Skogen gir ly og skjul for mennesker, og jordene og bebyggelsen er gode matkilder. Det er nesten ikke en gang uten at jeg dumper bort i rådyr på mine løpeturer i skogen.
Tidlig morgen og sen kveld er det bare å kjøre forsiktig. Flere ganger går de langs og krysser hovedvegen.
Skiltene er falleferdige og det er knapt mulig å lese hva som står der. Åpenbart har mangelen på snø ført til fravær av vedlikehold. Stiene kan jo uansett benyttes.
Mitt "prosjekt" har vært, og er, å finne en farbar sti som tar meg frem til Rygge kirke hjemmefra gjennom skogen, men foreløpig har jeg kun kommet til Bråthu (ca 4,5 km hjemmefra i nordlig retning).
Stidele mot Bråtu
 Det er godt å løpe på den myke skogbunnen innover og med svært lite høydeforskjeller er løpsopplevelsen svært bra. "Vårsola" skaper flotte stemninger i den tette skogen.
Litt lenger fremme er jeg ved Bråthu hvor jeg møter stikkveien til Larkollvegen. Her er det også bebyggelse. Kunsten er å finne en farbar vei videre.
Stidele ved Bråthu
Eneste mulighet er en islagt vei som tar meg nordover litt øst for Li gård.
Den dreier imidlertid rett øst mot Kurefjord og jeg gjør kort prosess, tar beinleia over frosne jorder og frem til vegen ved Li gård. Deretter er jeg snart ved Larkollvegen ved Vardåsen. Vegen følges til P-plassen ved Nyjordet og der tar jeg sørover på stien som går gjennom Vardåsen.
Stidele til toppunktet
Toppunktet løper jeg ikke opp til i dag, men hadde gleden av å besøke det  romjulen. Utsynet var fabelaktig fra tårnet som stikker opp fra den tette skogen.
I dag går løpeturen videre sørover, vegen krysses nord for Botner-tjernet og jeg løper ut i skogen ved Sande.
Nå får jeg litt uventet faktisk en del fin skogssti nedover mot Støtvig. Merkingen er lite tilstedeværende, men noen steder er det fortsatt noen skilter.
Etterhvert klarer jeg å navigere meg mer østover mot Grefsrød ved å ta av Skoglyveien lenger sør.
Det er flott terreng å løpe i her.
Snart er jeg gjennom Havnaskogen og vel fremme ved Grefsrød.