Rundtur på sykkel og et møte med skogens konge

Vakre Bjørnsjøen

Nok en rundtur syd for Kikuttoppen med innhold av både trening og mer dramatiske elementer-sistnevnte av både svært gledelig og ikke fullt så gledelig art.
Sykkeløkten startet på Hammeren og fra der er det brutalt oppover til Ullevålsæter. Jeg tar av nedenfor siste bakken og følger veien videre inn mot Blankvannsbråten. Det er en fin kveld, men det blir gradvis mer skyer og litt regn. Jeg er snart ved veiskille til Blankvannsbråten.

Mot Blankvannsbråten opp til høyre

Vegen stiger jevnt og trutt og jeg er snart fremme ved trillestien. Blankvann er et flott vann som er vanskelig å få øye på i vegetasjonen, men jeg lykkes.

Flotte Blankvann

Det blir mest trilling, men jeg får syklet litt innimellom. Med stiv gaffel er det begrenset hva jeg våger. Jeg får et glim av Kobberhaughytta gjennom tett skog.

Kobberhaughytta i det fjerne

Jeg er snart fremme ved grusvegen til Kobberhaughytta og kan trøkke på igjen. Først nedover og så oppover de seige motbakkene til vannskillet mot Fyllingen. Rett der nedkjøringen til Fyllingen begynner nyter jeg som alltid utsikten mot dalen og Middagskollen.

Middagskollen

Jeg passerer Fyllingen og Kikuthytta og vurderer et kort øyeblikk om jeg skal ta turen over Bonnamyra, men ombestemmer meg og følger grusvegen. Det er klokt valg idet jeg rett etterpå får et flott møte med skogens konge som står i skogkanten og gir meg et kort blikk før han beveger seg grasiøst og lydløst inn i den tette skogen. Det hele skjer så fort at jeg ikke rekker å summe meg, men bare nyter øyeblikket. Slike opplevelser er verdt hele turen alene. Jeg når vegdelet, fortsetter mot Smalstrømsbakken og tar en kort pause ved Bjørnsjøen. Av en eller annen grunn klarer jeg å punktere der-ca 12 km fra Hammeren. Heldigvis har jeg slangen klar i sykkelveska og går i gang med å skifte.
Myggen-det er mange av dem-holder meg med selskap hele tiden og biter hissig. Jeg har hatt mer behagelige stunder, men jeg lykkes i mitt forehavende og tar fatt på Smalstrømsbakken-litt mer møkkete og med noen flere myggstikk enn før stansen.
Bjørnholt passeres og jeg er snart ved nedkjøringen til Skjærsjøen. Utsikten er betagende.

Det går raskt nedover og jeg fortsetter langs Skjærsjøen. Rett etter treffer jeg på gamle kjenninger som er ute og trener trekkhundene sine. Jeg legger meg godt ut til siden, slakker litt av og hilser.
Snart triller jeg hurtig nedover den siste bakken og er snart fremme ved bilen fornøyd etter en god sykkeløkt tross alt og en flott naturopplevelse rikere.

Undertegnede ved Bjørnsjøen