Travers i Maridalsalpene med Jin

Utsyn fra Gaupekollen

Tid for en real løpetur igjen..endelig! Jin var god løpekompis gjennom en flott tur på tvers av Maridalsalpene.

Jin ved Mellomkollen

Vi løper i terrenget hver tirsdag kveld og denne gangen gikk turen til indrefileten i Maridalen. Start fra Movatn, opp til Tømte gård og videre til Mellomkollen. Deretter i terrenget forbi Midtkollen til Gaupekollen. Videre ned til Ramngrø og ned og frem til Movatn.
Vi parkerte bilen på Movatn og løp et lite stykke på grus før veien gikk ut i terrenget og mot Tømte. Sommerkvelden var fin med ca 17+ og stille. Underlaget var godt og ikke for vått. Min løpeform er rusten etter skaden i foten, men det retter seg etterhvert som frekvens og mengde øker.
Stien mot Tømte er fin å løpe på enda det er en kombinert gang- og skiløype. Snart er vi ved grusvegen og følger den de siste km mot Tømte gård.
Vi treffer ikke et eneste menneske ute og det er egentlig rart på en så fin kveld som denne. Klatringen er ikke over ved Tømte gård-vi skal enda opp drøye 100 m til Mellomkollen.
Selve høydepunktet er anonymt inne i skogen og vi fortsetter ut til utsiktspunktet en kort bit etter.
Utsikten mot Oslo og Maridalen er fantastisk. Den overgås kanskje bare av den fra Gaupekollen.

Utstyn fra Mellomkollen

Turen videre går langs en umerket sti på tvers av Maridalsalpene. Det går bratt ned til Bjørneputten-et idyllisk sted på stien mot Midtkollen.

Bjørneputten

Stien går bratt opp bak Midtkollen og deretter ned like bratt før den fortsetter over et myrområde. Det er veldig teknisk krevende stiløping og jeg trives som fisken i vannet etter å ha løpt veldig mye i terrenget. Jin sliter mer i terrenget, men er langt bedre på veg og god sti.
Det er vakker natur og vi får stadig gode utsyn mot Maridalen langt der nede. Snart er vi ved oppstigningen mot Gaupekollen og til tross for krevende løyper er dette det beste terrenget i Maridalen,

På vei mot Gaupekollen

Snart er vi oppe og kan nyte den fantastiske utsikten fra Gaupekollens utsiktspunkt(selve toppen er lengre bak)

Utsyn fra Gaupekollen

Vi nyter utsikten og fortsetter deretter nedover og nedover langs først en krevende sti og deretter en gammel, smal tømmerveg. Det er episk å løpe nedover og nedover og nedover... Bare å trøkke på. Jeg kjenner litt småsmerter i høyrefoten helt nederst og det er en grei tilbakemelding. Når helningen avtar forsvinner smertene. Vi finner snart blåstien etter å ha orientert ved hjelp av stedssansen og tar fatt på den siste biten mot Movatn. Jeg er veldig fornøyd etter en av de fineste turene i terrenget jeg kan minnes.

Undertegnede ved Mellomkollen