Lysefjorden ut

Lysefjorden

En av Norges vakreste fjorder og en hel dag til rådighet for å løpe ut fra innerst på sørsiden..hva mer kan jeg forlange? Jeg har vært på deler av sørsiden for mange år siden, men aldri vært i de mest vestlige deler av sørsiden. Planen i dag (11.7) var å ta hurtigbåten grytidlig inn til Lysebotn innerst i fjorden og starte fra Øygardsstøl etter en kort drosjetur fra kaien i Lysebotn. Fra Øygardsstøl er det rett ut i vakkert høyfjellsterreng over Kjeragplatået, forbi Låtervikvatnet, Skansen, Store Flørlivatn, Skåpet, Tyrjuvet, Rundevatn og ned til parkeringsplassen på Skrøylå. En løpetur som skulle bli på 43 km med de 4 siste på veg ned til Eidande før transporten hentet meg.
Det skulle bli en sublim dag i fjellet og det er lenge siden jeg har hatt en slik god løpsopplevelse.
Turen startet imidlertid ved ferjeleiet på Lauvvika der jeg ankom grytidlig for å rekke hurtigbåten som skulle ta meg inn til Lysebotn-en båttur på ca 40 km, unnagjort  på 1t 15m.

Lauvvika

Min tur startet ved ferjeleiet..turen inn fjorden er en fantastisk reise. Med en vakker dag, sol og blikk sjø var det bare en nytelse å dra innover fjorden hvor inntrykkene stod i kø. Lysefjordbrua ytterst i fjorden gir godt atkomst over fjorden fra nord til sør og vice versa.

Lysefjordbrua

Lenger inne, på nordsiden, rager Neverdalsfjell rett til værs og strekker seg over flere km. Det stuper rett ned i sjøen og Prekestolen er en liten del av dette store fjellet.

Neverdalsfjell med Prekestolen

Prekestolen er litt til høyre for midten av bildet og omtrent på midten av øvre halvdel.
Litt lenger på nordsiden finner vi Bratteli hvor det opprinnelig var tre ulike gårder som alle er fraflyttet for lenge siden. Her er det virkelig bratt. Det er ufattelig at det var mulig å drive gård her.

Bratteli

På sørsiden dukker Tyrejuvknollane opp. Her vil jeg være et par km lenger sør senere på dagen i Tyrejuvet.

Tyrejuvknollane

Selv om vi er mange ombord skal de fleste være med helt inn slik at vi kun passerer Songesand som ligger vakkert til på nordsiden. Songesand var mitt endepunkt på en løpetur som gikk fra Heiatjørna lengst vest på nordsiden og inn til Songesand. Les mer om denne turen her: Smak av Lysefjorden

Songesand

 Fjellene vokser i høyde og blir enda mer brattere til lenger vi kommer inn i fjorden.

Sørsiden..sett mot øst

Lysefjorden er forøvrig en klassisk terskelfjord hvor dybden er ca 12 m helt ytterst ved Oanes og i det dypeste bassenget, som ligger like innenfor Neverdalsfjell, er dybden 450 m.
Båten skal i land på Kalleli, et lite sted på sørsiden, like vest for Flørli.

Kalleli

På Kalleli bor det folk hele året og stedet, som mange andre steder i Lysefjorden, har ikke vei. Kun båten er eneste måte å komme seg fra og til dersom ikke beina skal tas fatt.
Like etter gjør vi et nytt stopp på Flørli. Her har det vært kraftstasjon i snart 100 år. Vannet kommer fra flere regulerte vann som ligger neste 800 meter over havet. Vannet ble fraktet ned til kraftstasjonen i utvendige rørgater inntil for ca 10 år siden hvor den utvendige kraftstasjonen ble erstattet av en kraftstasjon som ble plassert inne i fjellet med nye innvendige tunneler for transport av vannet.

Den gamle kraftstasjonen i Jugendstil

Det er populært å gå opp trappene langs den utvendige rørgaten-en tur på over 4.400 trappetrinn opp til Ternevatn som ligger ca 740 meter over havet. Det skal være en ganske luftig opplevelse så det må jeg gjøre en gang.
Noen går av og noen kommer på og vi tar fatt på den siste delen inn til Lysebotn. Her blir fjorden smalere og fjellene stuper helt opp til 1.000 meter ned i fjorden. Innerst finner vi Kjeragmassivet på nordsiden som er et fjellparti av granitt med en loddrett fallhøyde på ca 1.000 meter ned til fjorden under. Ytterst på Nesatind kan jeg garantere en svært luftig opplevelse for den som tar seg en titt.

Låtervikjuvet rett før Kjeragmassivet

Kjerag med Kjeragbolten til venstre

Kjeragbolten øverst og litt til venstre for midten

Kjeragmassivet med Geitaneset

Geitaneset er et populært landingspunkt for basehopperne. Snart er Lysebotn der og jeg får selskap med tre andre i bilen opp til Øygardsstøl, 7,5 km opp i fjellsida og 640 høydemeter over fjorden. Her begynner mange turen ut til Kjerag og tilbake igjen. På Øygardsstølen ble det etablert et spisested for ca 20 år siden og det har en spektakulær plassering ut i fjellsiden.

Øygardsstøl

Rett ved Øygardsstølen begynner stien mot Kjerag og den er lagt helt ut mot stupet og det er etablert et enkelt gjerde av kjetting og stolper. Det går mer eller rett opp og med nærheten til stupet får jeg interessant kombinasjon av åndenød og svimmelhet. Det er heftige saker den første halve km, men mer moro enn det en lager selv får en ikke.

Stien opp mot Kjerag

Mot Kjerag er det først over ett dalføre og så over ett til før stien går opp til selve platået.
Min løpetur går ned i dalføre nr 2 før jeg dreier sørvestover opp i dalføre som tar meg opp i dagens makshøyde på ca 1.060 meter over havet..eller fjorden om du vil.
Merkingen er borte, men jeg fikser det meste med et kart og orienteringssans. Veldig vanskelig er det heller ikke med dalen som strekker seg oppover.

Det første dalføret

Dalen hvor løypa mi går de neste 4 km

På vei oppover er det fortsatt rester av vinteren igjen med større snøfenner og t.o.m. små isfjell i vannet lenger oppe.

Stidelet rett etter vannskillet øverst i dalen har sett sine bedre dager, men gjør iallefall et fattig forsøk på å vise veien mot Flørli-som er den retningen jeg skal-og til Langavatn turisthytte som er lenger mot sør.

Sauene har nok vært ute en tid allerede og de liker seg seg øverst i skråningen hvor grasset er yngst.

Etter vannskillet bærer det nedover mot Låtervikvatnet som er regulert.

Låtervikvatnet

Stien går først ned bratt til selve dalen og deretter langs sørsiden av Låtervikvatnet før den dreier med vestover ut fjorden igjen.

Tilbakeblikk på nedstigningen til Låtervikvatnet

 Det godt å løpe langs gresskråningene utover og også her er det litt snø igjen.

Rester av snø

Underlaget er uvant for meg som er vant til å løpe på skogsstier. Dette kombinert med høy varme og mye høydemeter gjør at tempoet reduseres noe under det jeg er vant med. Jeg koser meg likevel med den fine løpeturen.

Fornøyd løper

Stien dreier bratt ned til terrenget ved Hommen og deretter frem til Skansen. Her, på ca 700 meters høyde, er det plass til mer vegetasjon.

Skansen

Jeg løper over flere myrpartier og det er godt med multer flere steder. De må imidlertid har noe mer modning før de kan spises.

Multer

Etter Skansen kommer Jordbærkvæven, men litt før det har jeg gleden av å oppleve et halvt dusin fjellryper som nok synes løperen kom litt nær og letter. En av de letter ikke, men trekker seg avgårde og spiller skadet for å få min oppmerksomhet vekk fra reiret.
Snart stiger løypa brutalt opp til Kvernafjellet til ca 900 meters høyde og her opp er det blankskurt granitt.

Kvernafjellet, utsyn mot vest

Oppe på Kvernafjellet får jeg mitt første glimt av selve fjorden igjen langt der nede.
Deretter bærer det nedover mot Store Flørlivatn og terrenget over Flørli.
På vei ned får jeg fint utsyn mot Ternevatn som er ankomststedet for trappa som går opp langs den utvendige rørgaten fra kraftstasjonen i Flørli.

Ternevatnet i bakgrunnet med vegen ut i forgrunnen

Det går bratt nedover fra Kvernafjellet til Store Flørlivatnet og her følger jeg den gamle anleggsvegen ut til demningen i vestenden av Store Flørlivatnet.

Demningen i Store Flørlivatnet

For den som er på rundtur rundt Lysefjorden er det vanlig å gå ned til Flørli ved fjorden og overnatte og deretter opp igjen til neste hytte Skåpet som ligger lenger vest. Min løpetur skal imidlertid helt frem i dag og jeg løper ut i terrenget etter å ha forlatt stien for å finne den merkede stien mot Skåpet lenger mot vest. Den skal gå langs en kraftledning, men den viser seg å ikke eksistere. Rødstien finner jeg imidlertid greit og følger den videre mot Skåpet turisthytte.
Snart passerer jeg Kvernevatnet som er fint beliggende rett før Skåpet.

Kvernevatnet

Snart bærer det nedover mot Skåpet turisthytte og her er det rester av et gammelt vegfar.

Vegen mot Skåpet turisthytte

Jeg har begynt å bli dyktig sliten, men har heldigvis klart å fylle på med mat og mye vann underveis. Da er det bare å bite tennene sammen og fortsette. Ikke lenger etter er jeg ved Skåpet turisthytte.

Skåpet turisthytte

Hytta er låst og skal du overnatte må det bestilles på forhånd. Mine planer er helt andre enn det og jeg fortsetter nedover og er snart i Tyrejuvet.

Tyrejuvet i bakgrunnen

Det er flott nede i dalen ovenfor Tyrejuvet og jeg nyter løpeturen nedover mot stidelet som skal ta meg over den siste fjellkryssingen mot fjorden igjen og til Skrøylå hvor det er parkeringsplass og endepunkt for veien som går litt inn på sørsiden av fjorden fra munningen i vest.
Snart er stidelet der som viser veien opp i lia.

Stidelet ovenfor Tyrejuvet

I løpet av dagen har jeg krysset mange elve- og bekkefar og ofte har jeg vadet ut i vannet og kjølt ned beina med forfriskende, kaldt vann. Den muligheten byr seg også her før jeg tar fatt på den første bratte stigningen opp i brattlia. Det er varmt i bakken oppover og jeg har fått selskap av en gjeng fluer som har lyst på litt blod. De får mange muligheter før vi skiller lag ca en mil senere når vinden lir for sterk. Stien skal være merket, men rødmerkingen er svært slitt. Kartet blir igjen en god følgesvenn. Med den første bratte oppstigningen unnagjort kan jeg glede meg over flott utsikt mot Tyrejuvet.

Tyrejuvet med Vinddalen i bakgrunnen

Stien er relativt luftig her og fluene tar en kort pause før vi forenes igjen.

Snart tar jeg fatt på den neste store oppstigningen som først går mellom Stakklitjørna og opp og frem til Uravatnet. Her "forsvinner" rødmerkingen helt men det er greit å ta seg frem i ura på nordsiden. Deretter er det litt opp og jeg får et flott utsyn mot Neverdalsfjell på nordsiden av Lysefjorden.

Neverdalsfjell med Rundavatnet i forgrunnen

En sliten løper kan fornøyd konstatere at fjorden igjen er nær og fra dette utsynspunktet skal jeg først ned ca 150 meter til Rundavatnet og deretter ytterligere 200 meter til Skrøylå. Stien er grei å følge der den snor seg nedover og passerer vakre Rundavatn på sørsiden.

Rundavatnet

I vestenden av Rundavatnet dreier stien parallelt med høydekotene før den igjen faller jevnt nedover mot Fossmork og Skrøylå.

Sti/kjerreveg mot Skrøylå

Lenger nede passerer jeg stidelet som går ut til Sollifjellet som skal gi et flott utsyn mot fjorden.

Stidele til Sollifjell

Det blir riktig idyllisk den siste km og jeg får et flott utsyn mot Fossmork, Lysefjorden og Neverdalsfjell litt lenger nede.

Lysefjorden med Neverdalsfjell, Fossmork i forgrunnen

Idyllisk mot Skrøylå

Snart er jeg ved Skrøylå som er ett av endepunktene(Fossmork er det andre) på vegen langs Lysefjorden på sørsiden fra munningen i vestenden.

Skrøylå parkeringsplass

Med det er snaut 39 km løping i fjellterreng over på ganske nøyaktig 9t. Det er noe lavere tempo enn mitt vanlige, men underlaget-som ikke er mine vante skogsstier-varmen på 25-30 grader, samt drøye 2.300 høydemetre forklarer nok mye av dette.
Transporten er noe forsinket, men jeg nytter anledningen godt og får meg noen bonus-km nedover Eidadalen mot vakre Eidavatnet

Vakre Eidadalen

Det er svært varmt i de vestvendte dalføret og sauene søker ly bak store flyttblokker. Lenger nede, etter å ha kommet ned i bare ca 10 meter over havet, får jeg flott utsikt over vakre Eidavatnet.

Eidavatnet med fjellet Aksla midt i bildet

En driftig dame har også etablert en sjokoladefabrikk her inne og her produseres Lysefjorden sjokolade. Les mer om det her: Lysefjorden Sjokolade

Snart er transporten der og jeg avslutter løpeturen etter litt i overkant av 43 km og drøye 9,5t.
Så sliten er det lenge siden jeg har vært, men så er det også lenge siden jeg har hatt en så fin natur- og løpsopplevelse.