Maridalsalpene rundt

Utsyn fra Gaupekollen

Dagens tur gikk inn i delvis ukjent område. Selv om jeg har vært på Mellomkollen mange ganger er det flere koller i Maridalsalpene. Det var på tide å avlegge disse et besøk. Løypa etter parkering på Mobekken var Hansakollen, Wittenbergkollen, Gaupekollen, Midtkollen og Mellomkollen, og deretter retur til Mobekken. Med unntak av de første 2 km på skogsbilveg er det svært krevende terreng med minimalt med sti, et stort antall høydemeter over korte avstander og det befinner seg innenfor et naturreservat-noe som gir helt andre naturopplevelser enn i et landskap preget av inngrep.
Mobekken er et flott utgangspunkt for turer i dette området. Jeg er tidlig ute og parkeringsplassen er tom. Skogsveien innover er preget av is og snø men det er greit å løpe innover.

Skogsveien fra Mobekken

Naturen byr på mange flotte inntrykk i overgangen mellom vinter og vår. Det er fortsatt kuldegrader deler av døgnet og det gir grunnlag for dannelse av flotte isskulpturer.

Isskulpturer

Rett etter er jeg ved vegskille ved Dølebråtbekken. Min ferd går til høyre og jeg skal følge veien en kort bit mot Movatn(østover) før jeg tar av ut i terrenget(nordover).

Veidele ved Dølebråtbekken

Det stiger bratt på et lite stykke før det flater ut. Jeg tar av nordover rett bak en informasjonstavle og stien går mer eller mindre  rett opp. Det er nydelig terreng, blandingsskog og meisene er i full aktivitet og skaper liv og røre. Etterhvert som terrenget stiger på dukker det opp utsiktsmuligheter mot Maridalen.

Utsyn fra stien mot Ramnagrø

Etter en kort avstikker for å nyte utsikten går ferden videre oppover og jeg står snart ved tuftene av Ramnagrø. Det er et flott sted plassert på en bergnabbe i det praktfulle terrenget.

Tømmerveg ved Ramnagrø

Her er det anlagt tømmerveger både på vest- og østsiden av Hansakollen. Jeg velger en sti som går rett nordover i en stupbratt skråning på toppen av den stupbratte skrenten som utgjør den østlige grensen av naturreservatet. Det er et praktfullt terreng skånet for inngrep. Det er mektige grantrær og forbausende lite undervegetasjon.

På vei mot Hansakollen

Selve toppunktet utgjøres av en unseelig bergnabbe merket med gulfarge og en bolt i fjellet. Det er svært begrenset utsyn idet skogen står tett rundt bergnabben.

Hansakollen, 493 moh

 Det er krevende terreng å orientere seg i og tidvis svært krevende å ta seg frem i. Jeg tar meg tid til en kaffeskvett etter 3,3 km og 310 høydemeter. Tempoet er ikke imponerende, men terrenget tillater ikke høy fart. Jeg er dessuten også ute etter å gjøre meg kjent i området. Neste stopp er Wittenbergkollen, beliggende litt lenger nord(ca 500 m) og litt høyere. Skogsterrenget er flott å ta seg frem i med store partier dekket av mose. Orienteringen krever aktiv bruk av kartet for å finne frem, men snart har jeg lokalisert det som må være neste kolle.

Wittenbergkollen, 519 moh

Kollen er ikke et trigonometrisk høydepunkt og er kun markert ved en varde. Utsynet er også her svært begrenset. Jeg fortsetter min flotte tur videre i terrenget til neste kolle-Gaupekollen. Det er korte avstander, men terrenget er krevende. Underveis skal jeg over Sjuputtmyra-et fryktet sted hvor mange har møtt sin skjebne tidligere. Myra er delt i en nordlig og sydlig del og det er greit å passere gjennom midtdelen som er fast og fin-særlig i dag med kuldegrader.

Sjuputtmyra, sydlig del

Jeg passerer greit og fortsetter frem til Gaupekollen. Selve toppunktet er litt inne i skogen med begrenset utsyn.

Gaupekollen, 524 moh

Litt lenger syd finner jeg imidlertid utsiktspunktet med sublim utsikt over Maridalen, Oslo og Oslofjorden.

Utsyn fra Gaupekollen

For den som vil raskt opp til Gaupekollen og nyte utsikten er det enkleste å benytte den gamle tømmerveien fra Ramnagrø og fortsette på stien i forlengelsen av denne. Restene av bål tyder på at mange har hatt en fin stund her opp en sen kveldsstund. Jeg tar en kort pause og nyter medbrakt mat og drikke, samt utsikten. Det er også flott utsyn mot Kamphaug.

Min ferd går etterhvert videre mot Mellomkollen. Det går en lite synlig sti videre og det bærer i første omgang nedover. 

På vei mot Midtkollen

Nederst passerer jeg sydenden av et myrparti før det bærer rett til værs igjen-det er nummeret før klatring. Alt har imidlertid en ende og jeg står snart ved det som sannsyligvis er toppunktet.

Midtkollen, 519 moh

Deretter bærer det nedover igjen(mye opp og ned i Maridalsalpene :-) ). Jeg når bunn og passerer sydenden av Bjørntjern. Deretter stiger det bratt på opp til Mellomkollen og høyeste punkt i Maridalsalpene.

Utsyn fra Mellomkollen, juni 2011

Jeg prater litt med noen som er på toppunktet(utkiktspunktet-de fleste går opp til Mellomkollen) tar turen til selve toppunktet som befinner seg noen hundre meter lenger nord inne i skogen før jeg dreier sørøstover igjen og nedover til Mobekken langs blåstien. Det er endel is og litt snø høyest opp, men det avtar snart til fordel for rotvelt. Det er et praktfult terreng.

På vei ned fra Mellomkollen til Mobekken

 Lenger nede passerer jeg stedet der Bernhard Herre døde etter et vådeskudd. Minnesmerket er satt opp  ved stien rett ved stedet.

Minnesmerke, Bernhard Herre

Ferden fortsetter nedover og nedover går det. Det er nødt til det. Jeg skal fra ca 520 moh til ca 180 moh-fordelt på drøye 4 km. Det er en fin tur nedover. Tidvis går stien på en tømmervei og tidvis langs bekkefar. Det er en våt opplevelse å ta seg ned her når det regner godt.

Ved stidele til Skar

Etter stidele til Skar passeres tar jeg meg frem over noen voksne rotvelter ved et par anledninger før jeg er nede ved veidele ved Dølåbråtbekken igjen. Her det straka vegen nedover på skogsbilveg med store partier av hard is og snø før jeg er fremme ved bilen igjen rik på inntrykk og opplevelser etter en sublim tur.

Utsyn mot Maridalsalpene fra Sandermosveien

Et siste farvel får jeg fra Sandermosveien på  veien hjem. Det blir flere turer opp hit.