Løpbar igjen

Høyrefoten har fått hvile i 2 uker hva angår løping. Kombinert med to behandlinger hos manuellterapeut og 2-3 nedisinger daglig har jeg oppnådd betydelig reduksjon i smerteomfang. Skaden er en utvidelse(hevelse) av fettputen i bakre deler av foten med konsekvens at tilstøtende bein kommer i konflikt med denne og skaper smerter. Ingen bedring oppnås før hevelsen er redusert til et normalt nivå. Åpenbart er det i ferd med å skje idet jeg har erfart betydelig reduksjon særlig de siste dagene. Iflg manuellterapeuten er skadeutbedringsbildet slik at smertene plutselig kan bli borte.
Vel, jeg tar det med ro fremover ift løping.
Starten rett ovenfor Hammeren der skiløypa begynner sin vei mot Kamphaug og Fagervann er frodigere enn noengang tidligere i år.

Overskuddet er bedre enn på lenge og jeg løper lett innover og oppover. Ca 1 km inn i skogen er jeg på stedet der rødstien deler seg på vei nedover til hhv Hønefoten(til venstre og ned) og Hammeren(til høyre og litt opp). Det er her løypa til NUC kommer ned og fortsetter ned til venstre mot Hønefoten.

Løypa til NUC ned til venstre

Jeg fortsetter oppover og nå stiger det på. Til tross for et opphold på 2 uker er overskuddet bra og jeg tar kun to korte gåpauser på vei oppover. Snart flater det ut og jeg er fremme der blåstien krysser grusvegen etter drøye 2km. Her fortsetter min ferd ned til venstre mot Nordmarksveien og Skjærsjødammen. Det er fredfullt, men fuktig ute.

På vei nedover mot Nordmarksveien

Kort etter er jeg fremme ved damkrona til Skjærsjødammen. Utsynet nordover over vakre Skjærsjøen er som alltid betagende.

Vakre Skjærsjøen

Jeg unner meg å nyte utsynet over sjøen før løpeturen går nedover mot Hammeren igjen-vekselvis i terreng og på grus. Nedover kan Skjæsjøelva by på et vakkert fossefall.

Skjærsjøelva

Snart er jeg nede på Hammeren igjen etter en grei løpsopplevelse.