Kjært gjensyn med Bjørnsjøhelvete

Broen over Bjørnsjøhelvete

En fin sommerdag til løping i skogen. Jeg bestemte meg relativt tidlig for å oppsøke steder jeg ikke har vært på en stund. Variasjon er livets krydder. Bilen ble parkert rett ovenfor Hammeren og jeg stakk til skogs på skiløypa mot Hammeren. Den løper sammen med blåstien etter 1 km omtrent samtidig med at stigningene begynner oppover Kamphaugåsen.
Starten er lovende med frodig forlokkende skog.

Starten på Hammeren

Det er godt å løpe oppover og innover. Jeg var usikker på begge føttene ift skaden jeg har slitt med. Etter en økt på romaskinen i går har jeg kjent murring og vridd hodet for analysere nærmere hva den egentlige årsaken kan være til skaden. Jeg har en sterkt mistanke om at de nye innleggssålene jeg fikk laget nettopp som erstatning for de gamle er synderne. Intet av andre forhold i den aktuelle perioden er endret med unntak av det. Det rare er at de nye innleggssålene er laget med grunnlag i samme former som de gamle. Likevel måtte jeg inn etter 1 uke etter at jeg tok dem i bruk for å korrigere pga belastningsskade rett fremfor hælen. Jeg kommer til å reklamere på de nye sålene.
Vel, de gamle er tatt i bruk og de nye får hvile i fred. De kommer aldri til å ligge under mine fotblad igjen. De har ødelagt hele sesongen min.
Trøsten i dag var at føttene fungerte godt og skogen viste seg fra en flott side. Stien mot Kamphaug er idyllisk om litt våt etter mye regnvær.

På min oppover kommer jeg i prat med en gammel orienteringsløper som er lommekjent i området. Han har tilbragt hele dagen i området og har med 1kg med multer i sekken. Vi skiller lag etter en hyggelig prat. Kort etter er jeg ved stidele ved Kamphaug.

Mange valg v/Kamphaug

Etter en liten pust i bakken på de gamle gårdstuftene setter jeg kursen mot Storhaug og Bjørnsjøhelvete. Det er et herlig terreng med mye furuskog. Det gir mer åpenhet enn ved stort innslag av gran.

Mot Storhaug

Det er godt å løpe og jeg kjenner intet til skaden i føttene. Jeg prøver å finne flyten og leter hele veien etter gode linjer å løpe i terrenget. Kunsten er å løpe med minst mulig bruk av energi. Da nytter det ikke å hoppe fra stein til stein, men finne gode løpelinjer. Sist gang jeg var her(mars) var det fortsatt snø etter vinteren-som var kort. Da var det kun 4 mnd siden jeg var der før vinteren. Snart hører jeg lyden av tung pust fra syklister som jobber seg opp kneika fra Skjærsjøen og snart står jeg ved Nordmarksveien.

Kryssing ved Nordmarksveien

Da har jeg løpt langs Gamle Nordmarksvei fra Kamphaug. Det kan anbefales. Vel, jeg fikk bestemt meg ift veivalget en stund tidligere. Turen går til Bjørnsjøhelvete. Det er en god stund siden jeg har vært der-ca 1 år og bakgrunnen for min gjenvisitt er flere. Først fordi det er et fascinerende sted, videre fordi jeg ønsker å utforske den andre siden litt og endelig fordi det er mulig det igjen blir en post under årets NUC.
Jeg krysser veien og løper oppover mot Storhaug. Det er nydelig terreng og det er ikke bare jeg som setter pris på det. Det er stadig etterlatenskaper etter elg å se her. Rett før blåstien til Bjørnholt kommer ut i åpen terreng tar vi av ned til venstre i en dump.

Starten på nedstigningen til Bjørnsjøhelvete

Det er mye undervegetasjon denne tiden av året, men det er mulig å finne stien-som åpenbart er svært lite i bruk. Det går først rett nedover og så dreier stien til venstre og videre ned- og bortover. Etter noen hundre meter åpenbarer hengebroen seg plutselig.

Broen over Bjørnsjøhelvete

Stemplingsposten vil bli plassert på andre siden av broen og deltakerne må løpe over broen og tilbake igjen etter stempling.

Utsyn fra motsatt side av broen hvor posten vil bli plassert

Før lastebilen og veien i Nordmarka kom, ble tømmeret fløtet på vannveiene-også fra Bjørnsjøen og ned til Skjærsjøen gjennom Bjørnsjøhelvete. Det er ufattelig at det er mulig å få transportert tømmerstokker ned det trange gjelet.

Bjørnsjøhelvete

Sidene er stupbratte og jeg skjønner ikke umiddelbart hvordan de evnet å løse opp i vaser og lignende. Broen befinner seg 15-20 meter over vannet, svaier godt, men virker trygg.

Høyt ned til frådende vannmasser

Det er herlig og fascinerende sted. Broen ble bygget for å gi linjebyggerne av høyspentledningen en mulighet til å krysse Bjørnsjøhelvete på effektivt vis. Stien på andre siden er nesten ikke eksisterende og ender opp i linjegaten. Det eneste jeg får ut av det er å fråtse i flotte blåbær :-)
Jeg returnerer og tar fatt på oppstigningen. Det er morsomt å bevege seg på stien oppover som åpenbart er svært lite brukt.

På vei opp fra Bjørnsjøhelvete

Snart er jeg opp og løper tilbake til Nordmarksveien. Den følger jeg ned til Skjærsjøen. Som alltid er sjøen et vakkert sted.

Vakre Skjærsjøen

Det er også dyreliv å se langs sjøen. Andemor med ungene fra årets kull titter litt ubesværet på meg, men finner det trygt å få litt avstand til meg idet jeg løper langs bredden.

Andemor med sine små ved Skjærsjøen

Jeg løper videre ned til Hammeren og nyter et fint utsyn over Maridalsvannet og Kjelsås før jeg avslutter en sublim løpetur ved bilen.

Maridalsvannet med Kjelsås i bakgrunnen