Vårtur i Sørmarka

Fornøyd løper ved Kloppa

Det er vår-ingen tvil om det, selv om temperaturen har falt litt ned fra svært behagelige nivåer for kort tid siden. Dagens løpetur var lagt et annet sted en Sørmarka, men grunnet uforutsette omstendigheter måtte planene endres. Konkret bestod dette i at låsen til min ytterdør i boligen gikk i vranglås-noe som resulterte i at jeg ikke fikk låst meg ut på morgenen og måtte tilkalle låsesmed for å gjøre nødvendige utbedringer. Det tok jo litt tid, men gitt egentlig relativt greit. Tiden ble da begrenset og jeg besluttet å ta meg en runde i Sørmarka som ligger like på dørstokken min. Fra Bjørndalen-hvor jeg bor-gikk løpeturen over Taraldrudåsen, over Slettåsen, over Langåsen, ned til Kloppa og gjennom Asurdalen og tilbake til Bjørndal. En fin tur på drøye 16 km, ca 500 høydemeter på litt i overkant av 2 t. Det var egentlig klokt med en kortere tur denne søndagen all den tid jeg har to uker med over 50 km på triptelleren pr uke, er litt sliten og har en skadetendenser i skinnleggene.

Det er deilig å kunne snøre på seg skoene og nærmest bare løpe ut i skogen som ligger like ved. Taraldrudåsen ligger rett over E-6 og til tross for nærheten til europaveien byr den på noe av det fineste løpeterrenget jeg har løpt gjennom. Kort etter overgangen på E-6 tar jeg av og løper oppover mot toppen av åskammen.

Oppover Taraldrudåsen

Det er nesten utrolig å tenke på at noen ønsker å omregulere området til næringsformål og ødelegge hele rekreasjonsområdet til lokalbefolkningen. Taraldrudåsen er i seg selv et flott rekreasjonsområde og danner en fin barriere mot resten av Sørmarka innenfor hvor vi finner bl.a. Langåsen og Slettåsen.
Jeg er snart opp på toppunktet som ligger helt i nordenden.

Taraldrudåsen, 222 moh

Fra toppunktet går det bortover og svakt nedover til grusvegen som kommer fra Fløisbonn. Det er flott å løpe på åskammen.

Over Taraldrudåsen

Helt nederst slutter jeg aldri å forundre meg over hvor krokete enkelte trær vokser for å få nok lys.
Denne grana stiller iallefall de øvre klasser.

Vekst i C-momentklassen

Jeg ankommer nederst ved stidelet og tar østover-lenger inn i Sørmarka. Vegen følges en liten bit før jeg skjærer ned på en umerket sti som bringer meg opp mot rødstien som går mot Slettåsen. Det går bratt opp fra Asurdalen og forbi stidelet til Langåsen. Snart følger jeg en tørr og god rødsti mot Slettåsen.

Tørr rødsti

Her pleier det å være skikkelig bløtt, men nå har det vært lite nedbør og da tørker det fort ut. La oss håpe det kommer mer nedbør om ikke lenge. På min vei til Slettåsen passerer jeg idylliske Gjeddetjern og benytter anledningen til å ta meg en vanntår.

Gjeddetjern

Det er ikke mange drikkemuligheter i dette området så jeg vil tro dette tjernet er populært blant skogens beboere-jeg setter alltid pris på en vannslurk her. Det er forøvrig et tjern til lenger nord som heter Gjeddetjern-det ligger rett øst for Elgsrudtjern.
Vel, etter å lesket strupen er det bare å ta fatt på de bratte motene opp til Slettåsens utsiktspunkt. Pusten blir kort og beina protesterer litt, men fremover går det. Det virker som det er litt mer overskudd nå enn de siste ukene. Det flater mer ut og jeg står snart ved toppvarden som er iøyenfallende.

Varden på Slettåsen

Det vil være en overdrivelse å si at utsikten er storslått, men det er et fint utsyn. Jeg nyter det før jeg setter kursen mot Elgsrudtjern litt lenger nord. Inne i skogen er det sublimt å løpe.

Kan det bli bedre?

Snart åpner skogen seg litt mer mot vest og det blir et godt utsyn nordvest før stien brekker ned mot Elgsrudtjern.

Utsyn mot nordvest

Jeg løper nedover bakkene til Elgsrudtjern og her inne virker det som de forberedende anleggsarbeidene ifm Follobanen er i ferd med å avsluttes.

Jeg følger anleggsveien litt vestover før jeg slår inn på blåstien som tar meg til nordsiden av Langåsen. På vei innover unner jeg meg en snartur ned til Elgsrudtjern. Her er det fredfullt og vakkert.

Elgsrudtjern

 I dette området gikk jeg og en elgku på hverandre i fjor høst. Jeg hørte bare et snøft og fikk øye på et stort dyr som i stor fart passerte ca 5-10 me fremfor meg og forsvant oppover i høyden. Det luktet ramt etter det store dyret. En stor naturopplevelse.
Jeg løper videre og tar av blåstien ned mot lavpunktet som er en bekk som kommer fra Elgsrudtjern. Denne krysser jeg og følger en umerket sti ned til et stidele som er starten på nok en umerket sti som skal ta meg over Langåsen.

Stidele i krattskogen

Det går bratt oppover til toppunktet helt nord på Langåsen.

Nordsiden av Langåsen

Vel oppe nyter jeg bare løpeturen nedover den lange, slake åsen. Solen varmer, bakken er myk og det er bare godt å være til.

På vei ned Langåsen

Jeg passerer stidelet jeg passerte isted på vei til Slettåsen og fortsetter nedover mot Kloppa. Det bærer fremover på en umerket sti jeg ikke har vært på før. Lenger fremme skal jeg komme ned til grusvegen som passerer ved Kloppa. Det er fint å løpe nedover og snart er jeg ved grusvegen.

Grusvegen følger jeg over til Asurdalen og stidelet der viser veg nordover mot Bjørndalen.

Stidele i Asurdalen

Det bærer nordover i dalbunnen som er kjølig ift skogen, men enkelte solgløtt varmer en sliten løpekropp. Siste brattmota legger jeg bak meg, løper over E-6 igjen og så er jeg på de siste strekningene som tar meg inn i Bjørndalen og hjem igjen. En flott løpetur er over. Skinnleggen? Den merket jeg lite til slik at jeg legger på mer mengde i neste uke.