Lillomarka Rundt

Utsyn fra Holåsen mot Oslo, 440 moh

Lillomarka har jeg løpt i endel ganger. Av en eller annen grunn har alle løpeturene vært på vestsiden av vannskillet-ofte fra Movatn til Kjelsås over Holåsen eller Granberget. I dag var det på tide å utforske også østlige deler av Lillomarka, og i tillegg få seg et gjensyn med andre, kjære steder jeg har vært mange ganger tidligere. Jeg la opp til en løpetur på drøyt 20 km med en varighet på knappe 4t.
Utgangspunktet mitt var Kjelsås og deretter til Linderudkollen, sør for Storhaug, Lilloseter, Sørskogen, Sinober, Holåsen, Solemskogen og endelig Kjelsås.
Dagen er mer enn flott og kroppen burde være klar igjen etter litt mye mengde for 1 uke siden. Innledningsvis tar jeg meg frem til Langsetløkka og videre på rødstien til vannet Kringla. Her har jeg aldri vært tidligere, men det er absolutt ingen grunn til å ikke komme hit.

Kringla

Rødstien til Linderudkollen går over vannet, mens jeg følger en umerket sti langs bredden. Det går bratt oppover mot Linderudkollen, men formen min er god og jeg løper ultra-rolig oppover. Snart er jeg ved Linderudkollen som er et idyllisk sted med to flotte hoppbakker-benyttes de i dag?

Linderudkollen

Her har jeg vært tidligere på min vei mot Grefsenkollen som ligger et lien bit lenger sør. I dag går ferden imidlertid norover, men først skal jeg litt lenger sør og deretter øst-rett sør for Storhaug.
I dette området ligger hulen som Ole Høiland oppholdt seg i. Tiden strekker ikke til for et besøk dit idag, men jeg får ta meg en tur siden en gang. Etterhvert går stien mer nordøst og utsynet mot Alunsjøen er flott.

Utsyn mot Alunsjøen

Det å oppsøke nye steder er faktisk veldig givende. Motstanden er vanens makt og så er det litt skremmende å løpe helt nye steder. Det går en grusveg inn til Lilloseter, men jeg løper på blåstien som tidvis går mer eller mindre parallellt med vegen. Det er god sti å løpe på og fritt for snø.
Området er også spekket med kulturminner. Øst for Linderudseterhøgdene finner jeg rester etter gruvedrift.

Infotavle om gruvedrift i tidligere tider

 Kroppen fungerer fint og jeg har allerede rukket å fylle på med mat. Snart går stien bratt nedover og med ett står jeg ved Evensetermyra hvor den tidligere ferdselsåren til Hadeland har et parti som er godt synlig frem til Lilloseter.

Ved Evensetermyra

Jeg følger vegfaret som også er en kombinasjon av rød- og blåsti, dvs blåstien gjør noen rare avstikkere ut i terrenget noen steder. Det stiger først godt på oppover, men etterhvert flater det mer ut når jeg nærmer meg Bispedalen. Det er godt å løpe her inne.

På god sti mot Lilloseter

Snart er jeg på den siste biten rett før Lilloseter som går på grusvegen som har sitt endepunkt her inne. Det er folksomt her inne-ikke så rart med vegtilgang. Det er kun rare mennesker som undertegnede og likesinnede som tar til fots for å komme inn til slike steder :-)
Lilloseter ligger flott til på et nydelig tun. Jeg klokker inn på drøyt 1,5 t etter å ha tilbakelagt drøyt 8,5 km. Høydemetrene, ca 450, forklarer litt av tiden, men tempoet ligger på greie 11. Jeg er fornøyd.

Lilloseter

Rar som jeg er haster jeg bare videre-trening er trening, og det er viktig å holde en jevn gjennomsnittsfart. Jeg gleder meg over at tempoet er på vei oppover fra 12 til 10, og det er bruttomålinger. Etter Lilloseter er det bare sti-syklistene som sverger til grus må velge andre ruter.
Terrenget er flott på nordsiden og rett etter passerer jeg stidelet til Dalbekk.

Terrenget flater mer ut og åpner seg litt mer når jeg nærmer meg Sørskogen. Her inne ligger det også noen gjenstridige flekker av snø.

Det blir mer snø etterhvert som jeg nærmer meg Sinober. Vel fremme er det godt med besøk i dag. Jeg hviler rompa litt, men er snart på beina igjen. Nedover mot Holåsen er jeg på kjente stier igjen-selv om det er en stund jeg var her sist. Skogen er like vakker som sist jeg var her.

Skog rett ved Kringletjern

Retningen er definitivt sørover, jeg har fått mer mat i kroppen og tempoet har stabilisert seg på rundt 10-mao greit ultratempo. Tørt har det egentlig vært hele veien, men periodevis blir det mer fuktig terreng. Ikke lenge etter passerer jeg ved stidelet som gir sti videre både til Granberget og Holåsen. Jeg skal forbi sistnevnte og lenger inne har et tre måttet gi tapt for vindkreftene.

Rotvelt

Hytter er det også noen av her inne og velsignet må den være som kan tilbringe litt tid i slike omgivelser.

Skoghytte

Stien stiger på mot løpeturens høyeste punkt-Holåsen. Jeg kjenner meg godt igjen og kan nesten ikke vente med å komme ut på utsynspunktet. Her er alt som før og utsynet er bare nydelig.

Utsyn fra Holåsen mot sørvest

Jeg nyter en liten kaffekopp før jeg fortsetter videre nedover på stien mot storskogen øverst i Grytdalen. Her har vinden herjet stygt og stien går under noen voksne rotvelter.

Godt å være her nå og ikke når trærne blåste ned. Det er blitt varmere ila formiddagen og selv om jeg løper delvis under mektige trekroner kjenner jeg varmen godt. Jeg benytter anledningen til å drikke vann i egnede bekker underveis, men er sannsynligvis i underskudd på vann.
Stien ned Grytdalen er bare flott akkurat her.

 Det stuper bratt ned, flater ut og rett etter passerer jeg idylliske Revlitjern.

Revlitjern

Lillomarka er vakker og utrolig mangeartet. Fascinerende hvor mange ulike landskapsrom denne marka har i seg.
Like etter er jeg ute på rødstien og følger den til rett nord for Karusputten. Her følger jeg blåstien videre ned til Solemskogen.

Solemskogen

Fra Sinober har mitt tempo vært ca 10 og det er tilfredstillende. Min vei videre går ned til Monsetangen i første omgang. Det er mye veier og stier i alle retninger her slik at kartet i hånda er godt å støtte seg på. Veien ned er bratt og kjenner at den venstre skinnleggen min begynner å protestere mildt.

Snart er jeg like ved Monsetangen og her har mange tatt turen ut i det fine været.

Monsetangen

Min ferd går videre på rødstien til Kjelsås. Det er tørt og helt greit å ta seg frem her idet som vanligvis er relativt fuktig.

Tørr rødsti

Litt lenger fremme løper rødt sammen med blått og det er bare sjarmøretappen igjen. Jeg nyter utsynet over Maridalen før jeg fremme igjen ved bilen på Kjelsås.

Vakre Maridalen

Kort etter klokker jeg inn på 3t 48m med en tilbakelagt distanse på 22,5 km og ca 750 høydemetre. Tempo på 10 og det er jeg fornøyd med. Skinnleggen, den venstre, er ikke fornøyd og skal få litt is, noen dagers hvile og så er den forhåptentligvis klar til innsats igjen.
Dagen kunne ikke vært bedre.