Grand Tour Maridalen

Maridalen med Maridalsalpene

Finnes det noe bedre måte å bruke 17 mai på enn en lang løpetur i skogen? Ikke for meg. Med nydelig vær, en opplagt kropp og en km-sulten løper lå alt til rette for en fin dag i skogen.
Jeg kommer ofte tilbake til Maridalen når jeg er på jakt etter gode løpeopplevelser og det ble mitt valg også i dag-dvs Maridalen med en del tilleggsopplevelser som gjorde løpeturen ekstra lang og innholdsrik. Fra Kjelsås gikk løpeturen gjennom Lillomarka over Barlindåsen, Movatn, Tømte Gård, Liggeren gård, Bjørnholt, over Vindernøgda, forbi Ullevålsæter, Låkeberget, Brekke og tilbake til Kjelsås. En løpetur på ca 35,5 km med ca 1.400 høydemetre som var over på 5t 47 m brutto-en stor løpsopplevelse.

Maridalen fra Kampen, 310 moh

En god løpetur blir litt til underveis. Ved Monsetangen så jeg sultent på en umerket sti som strøk bratt oppover til toppen av Kampen. Aldri løpt her og det er like magisk når en ny sti skal innvies. Pigge bein fikk kjørt seg opp brattmotene som bragte meg over toppen og ned til tjernet Lille Gryta.
Etter en kort periode på blåstien til Sinober forsvinner damen ut på umerkede stier rett vest for Styggedalen. Lillomarka er et herlig sted! Flottere skog skal en lete lenge etter.

Skog i stjerneklassen

 Barlindåsen er en nydelig åsrygg som byr på noe av de fineste utsynene over Maridalen fra østsiden av dalen. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor denne dalen har vært bebodd i uminnelige tider.

Maridalsvannet fra Barlindåsen

Løpeturen over åsryggen er magisk. Det er nesten så jeg venter å se en bjørn dukke opp i den flotte skogen.

I nordenden av åsryggen byr høyde 384 også på gode utsyn.

Så bærer det bratt nedover på "svabergene" til Skillingsdalen.

På føttene sitter er par nye sko av merket Puma, modellen er: Fas 500 TR. Les mer om den her:
Puma Fas 500 TR
Mitt første inntrykk er at gripeevnen er under middels, stabiliteten er god og den gir grei demping. Vannet slipper greit ut, overdelen virker snau på min fot, men skoene fremstår som solide. Vekt er 310 g. Det er liten dropp fra hæl til tå og det kjenner jeg godt i fettputene mine nå. Jeg må teste denne mer før jeg kan felle noe endelig dom.
Movatn passeres-det er idyllisk som alltid ved Søndre Movann.

Denne gangen skal jeg "bak" Maridalsalpene og jeg løper oppover en kombinert rød-/blåsti langs Kvernbekken-her er det langt tørrere en det pleier å være, noe som egentlig er mitt inntrykk så langt fra flere steder i skogen denne våren. Det er flott innover og oppover.

Tømtevegen overtar etterhvert og her oppe er det faktisk litt vinter ennå!

Våren er imidlertid like rundt hjørnet og jeg nyter en sommerklar Masteputt når vegen flater litt ut.

Vegen tar slutt når jeg ankommer Tømte gård, jeg løper rundt gårdstunet og fortsetter på blåstien nedover mot Liggeren gård. Her er snøen helt borte-noe som alldeles ikke var tilfelle under min løpetur Maridalen Rundt, 6 april. Maridalen Rundt-2014

Stidele til Kalvsjøen

Stemningsbilde fra samme sted den 6 april:

Stien ned til Liggeren gård er bratt, men jeg kommer levende ned og kan nyte utsynet sørover mot Øyungen.

Øyungkollen midt i bildet!

Det er på tide med mer mat og litt grusløping. Jeg lider valgets kvaler, men beslutter å ta en "utvidet" runde og løper til sørenden av Rottungen hvor jeg tar blåstien til Bjørnholt.
Rottungen er et alldeles nydelig vann rett ved Gåslungen.

Rottungen-nydelig vann

Hvorfor akkurat inn til Bjørnholt? Mitt valg beror på at blåstien over Vindernhøgda begynner ved Bjørnholt. Det er også en sti jeg ikke har løpt før og det er fristelse så stor at jeg ikke kan motstå den. Kartet forteller meg også at det noen solide stigninger opp til toppen og det liker jeg godt.
Jeg løper over dammen i sørenden av Bjørnsjøen og det er som alltid like fint her.

Rødstien gjennom Bjørnsjøhelvete krysses noe lenger inne og så begynner den etterlengtede stigningen. Det går mer eller mindre rett opp med krevende underlag en god stund-nydelig!

Vel oppe overtar furuskogen og det er flotte utsyn.

Utsyn mot sørøst, Skjærsjøen i bakgrunnen

Turen blir rikere når jeg også finner sportegn etter Storfugl her oppe.

Lort fra Storfugl

Bakken opp tok krefter og det er godt å løpe nedover i slak, åpen furuskog på min vei mot Ullevålsæter.

Vann er det lite av i denne tørken og jeg er mer enn glad for å etterfylle kropp og flaske i Østre Aurtjern.

Så blir det grus frem til blåstien tar over nord for Store Åklungen. Denne karen krysser vegen foran meg rett ved Ullevålsæter-heldigvis lenge mellom hver gang jeg påreffer Huggorm.

Det er ikke gamle karen og det er best å holde avstand. De yngste pøser ut mye gift når de hogger.
Det bærer nedover mot Låkeberget på god sti som er mye brukt.

Etter Låkeberget er utsynet innover Maridalen vakkert som alltid.

Maridalsalpene i bakgrunnen

Jeg er mer enn trøtt og det har kanskje sammenheng med at både distanse, høydemetre og temperatur har vært godt over det lengste jeg har vært borti så langt i år. Godt å ankomme bilen ovenfor Oset på Kjelsås og nyte intrykkene fra en flott løpsopplevelse.