Godtur i Østmarka

På vei mot Delisætra

"Rød-dager" er fridager, men noen ganger må det likevel jobbes uansett. Heldigvis ble jeg ferdig før ettermiddagen ble for sen og løpeturen kunne igangsettes når det fortsatt var mye igjen av ettermiddagen. Løpeturen gikk på nye stier i Østmarka-et område jeg såvidt har begynt å utforske, tro det eller ei! Godt å ha noe som flott som dette i vente.
Jeg startet og sluttet fra Bysætermåsan og løp en runde forbi Rausjø, Delisætra, Tonevatnet, Vangen og retur til Bysætermåsan igjen.

Det var flotte forhold om en noe tørt når jeg satte ut fra parkeringsplassen på Bysætermåsan.

Inn til Rausjø gikk løypa i en østlig retning og det betyr kupert terreng i Østmarka. Underlaget var også krevende tidvis, men det er alltid flott å prøve noe som er vanskelig og prøve å finne løpeflyten.
Litt flatt innledningsvis, men deretter bratt opp mot vannskillet til sørenden av Mosjøen

Mosjøen som er en svært langt innsjø, smal tidvis, men lang i nord-sør retning skulle jeg egentlig løpe i en stor runde rundt i dag. I sørenden er det bare idyllen når jeg passerer over damkrona.

Sørenden av Mosjøen

Så er det videre bratt, frem og ned til Rausjø. Her roter jeg fælt med å finne frem. Kan det være varmen som gir et tregt hode, eller skal jeg skylde på dårlig merking :-)

Rausjø

Det bor folk her inne og hunder er visst populært skal jeg konkludere etter alle gårdene med hundegårder jeg løper forbi på min vei mot stidelet som skal ta meg nordover mot Delisætra.

Etterlengtet stidele mot Bøvelstad og Vangen

Det er knakende varmt i skogen og t-skjorta passer bedre i beltet enn på kroppen. Retning er nord i lendet og da er det bedre å løpe i Østmarka. Stien nordover byr på flotte løpsopplevelser. Snart er jeg fremme ved grensen til naturreservatet.

Det bærer fremover på god sti, men i kupert terreng. Stemingen er litt trolsk og terrenget er samtidig så krevende utenfor stien at jeg er sikker på at også ulven bruker stien. Jeg tar meg selv nesten i å forvente av vi støter på hverandre her inne i skogens dyp.

Jeg føler meg uendelig langt fra byen her inne langt inne i skogen-utrolig at et slikt flott skogsterreng er like i nærheten av storbyen. Vi er mer enn heldige. Etterhvert bærer det bratt ned og frem til stidelet nedenfor Delisætra.

Her er jeg inne på den såkalte Flyktningeruta og min løpetur går videre mot Tonevatn og Vangen. Det bærer bratt opp til vannskillet..og da mener jeg bratt-nydelig
Vel opp bærer det fremover i kanten av myra i den trolske skogen.

Jeg er i ferd med å få noe av pusten tilbake igjen etter noen voksne stigninger og det er godt å komme inn i en jevn løperytme. Utfordringen er som alltid å finne gode løpelinjer som gir minimal bruk av energi. Løsningen er å spille på lag med terrenget og ikke "tvinge" seg gjennom det. På korte løpeturer som dette går jeg kun når jeg kommer over terskel i bratte moter og løper ellers. I dag ble det mye løping og det er bra. Det går styggbratt ned til Luttjern som byr på et flott vannspeil langt der nede.

Vakre Luttjern

Rett etter treffer jeg noen som lurer på veien til Tonekollen-som vi befinner oss ved foten av. Selv har jeg aldri vært på toppen, men alle forteller om flott utsikt.
Så er jeg ved nordenden av Mosjøen og får et glimt mellom trærne like før jeg ankommer Tonevatnet.

Mosjøen, nordenden

Ikke lenge etter er jeg ved bredden av Tonevatnet igjen og det er like vakkert som sist her inne.

Tonevatnet

Stidelet gir retning mot Vangen og stien frem dit er betydelig mer benyttet enn de jeg har benyttet så langt. Det er imidlertid greit å løpe og jeg er snart fremme ved det "store stidelet" ved Vangen.

På Vangen er det "fullt hus" etter lydene som kommer fra lokalet å dømme. Heldigvis blir mitt besøk kortvarig idet jeg raskt finner min blåsti på motsatt side av bygningene. Min løpetur går sørover-retning mot Bysætermåsan. Det er godt å løpe her enda tunga er tørr etter langt opphold siden siste vannslurk-det er tørt!

 Det går igjen bratt opp og så står jeg plutselig ved stidelet jeg passert på vei innover igjen.

Bare sjarmøretappen igjen enda underlaget er krevende og snart er jeg ute på myrmoene rett før Bysætermåsan og avslutter like etter. En knakende fin løpetur er dessverre over.

Fornøyd løper..om enn noe tørst