Vårtur i Østmarka

Øst for Nordre Skytten

I dag hadde jeg lyst til å besøke Østmarka igjen med en lengre løpetur. De kortere blir bare i randsonene og det er fint å ha tid til å løpe dypere inn i marka. Start fra Krokhol på et noenlunde tidlig tidspunkt. Dagens løype gikk først nordover mot Sandbakken, deretter Smørholet, over Sotaåsen og frem til Pettersbråtan. Deretter sør og øst mellom Elvåga-vannene, Skytten, Skråbakkhølet, Flyktningeruta til Vangen og deretter Skjelbrei og retur til Krokhol-en løpetur på 24 km, ca 500 hm over ganske nøyaktig 4t.
Etter gårsdagens nedbør var det relativt vått underlag så 212-skoene var et must for å være på den sikre siden. Når jeg løper innover fra Krokhol er allerede dagens golfere iferd med å starte dagens økt.

Golfbanen på Krokhol

Golfbanen er jo blitt riktig fin, men det må jo være et stort arbeide å holde den vedlike. Godt da at besøket synes å være stort. Sekken er på(løpeturen skal jo vare 4t og må mat og utstyr med) og formen er relativt grei når jeg legger i vei innover i rolig tempo(8-9) mot Sandbakken.
Ikke lenge etter(ca 1,5 km) er veidelet der jeg skal ta av til venstre mot Sandbakken.

Sandbakken til venstre og Skjelbrei til høyre

Etappen frem mot Sandbakken fra veidelet har jeg faktisk ikke løpt siden april 2014-også da under en litt lengre tur i Østmarka. Vårtur i Østmarka-2014
Underlaget er helt greit og etter litt stigning flater det ut igjen. Blåsti deler traseen med rødsti.

Litt snø etter snøfallet for noen dager siden ligger det også igjen. Jeg starter relativt godt påkledd i det ikke altfor varme vårværet(+4-6 grader). Innledningsvis er det opphold, men det begynner snart å regne. Hodebåndet bytter derfor fort plass med lua i sekken. Vel fremme på Sandbakken er våre iallefall kommet idet utsatte skilt minner hundeeierne om at hønene er løs. Selv har vertskapet på Sandbakken plassert sine hunder betryggende bak høye gjerder, men det er likevel trygt å bjeffe kraftig mot en løper som bryter formiddagsstillheten. Det blir fort stille når jeg får passert hundegårdene og roen kommer snart tilbake igjen når jeg setter kursen nordover mot Smørholet. Selv om det er noe hogst siden jeg var her sist er det fortsatt mye jomfruelig, åpen furuskog igjen. Det er et løpemiljø som befinner seg høyt opp på listen min over favoritter.

Jeg holder et rolig tempo innover(8-9) og noterer etterhvert at det er nærmere 9 enn 8. Uansett formen er fin og jeg ankommer foten av Sotaåsen ca 1t etter start fra Krokhol. Her kommer "Plankeveien" opp. Den ble anbragt av Karen Cudrio på 1700-tallet for å få til en kortere vei å frakte tømmeret fra Enebakk til Oslo. Les mer om Karen her: Karen Cudrio og Plankeveien
Litt grus får jeg under føttene igjen før jeg nok en gang kan krysse broen helt nord i Sør-Elvåga.

Elvåga-vannene(Nord og Sør) er faktisk en del av drikkevannsforsyningen for Oslo. Vannene renner også faktisk nordover-noe som er relativt sjeldent på Østlandet.

Nord Elvåga

Sør-Elvåga

Vel over broa stiger det litt på før jeg står ved Nordre Skytten-opprinnelig en husmannsplass under Losby.

Vel, jeg etterfyller vannflaskene(vann er det ikke mangel på i dag) og fortsetter løpeturen i stigningene mot Skråbakkhølet. Her deler stien seg i to deler hvorav den ene går mot Vangen. Med et planlagt omfang på 4t i dag velger jeg den traseen i motsetning til alternativet som nordøstover mot Losby. Først krysse Løkebrudalen og her er det like før stien blir borte-den er åpenbart lite brukt.
En hyggelig konsekvens av det er at elgen liker seg her da den får være mer i fred.

Rett etter er jeg fremme ved grusvegen fra Losby. Her går ferden videre i sør/sørøstlig retning og etter litt grus under beina er jeg snart ute i åpen og fin furuskig igjen.

På vei ned mot Løkensetermyrene løper jeg forbi tuftene til Løkensæter.

Fremover til Vange blir det om mulig enda mer vått underlag. Godt er det da at noen omtenksomme sjeler har anbragt noe mer fast å løpe på i våte myrpartier.

Lenger fremme blir det riktig idyllisk ved Steinsjøen.

Fullt så idyllisk var det kanskje ikke en mørk natt i mars 1943 når Max Manus og Gregers Gram ble sluppet ut i fallskjerm og måtte samle sammen utstyret etter påfølgende luftslipp-utstur som skulle brukes bl.a. til sabotasjeaksjoner.
Ikke lenge etter er jeg ved Vangen og legger den ene 110-klokka i sekken. 3t brukstid er for dårlig, men klokka er noen år. Frem kommer gode, gamle 205 som fortsatt klarer ca 6t. I glansdagene var den oppe i 13t. 910-klokka er ødelagt så det ligger an til en investering om ikke lenge.
Vel, jeg setter kursen mot Krokhol, men først skal jeg til Skjelbreia.

Her passerte "Plankeveien" forbi og stedet var serveringssted for plankekjørerne  frem til nåværende Enebakkvei ble etablert i 1865.
Jeg velger blåstien mot Krokhol og får derved stifte bekjentskap med noe gode motbakker frem til stidele ved Tømmerås.

Det blir noen gåpartier oppover-beina begynner å kjenne mengden litt. Deretter er det nedover til jeg treffer grusvegen fra Krokhol som følges tilbake til bilen. En fin runde i Østmarka og en kropp som fungerte rimelig greit, men litt tunge bein på slutten.