Sørmarka light

Mot Pinnåsen

Lykkelig er den som har løpbart terreng like i nærheten av bostedet. Slikt lar seg forøvrig også ordne.
Med en noe truende værmelding(snø?) la jeg ut på en favorittrunde i nærområdet på 15 km.
Løypa gikk gjennom Grønliåsen, Sofiemyr, Rundetjern, Greverud, Pinnåsen, Taraldrudåsen og hjem igjen til min egen dørstokk.
En særdeles seiglivet influensa som har ligget og ulmet siden slutten av januar, men aldri slått ut i full blomst har gitt meg redusert kapasitet, men løpe har jeg likevel fått gjort 2-3 ganger i uken med håndbrekket på.
Initielt, i dag, gikk jeg rett på via Doggebu, men først et lite parti på rødstien mot Snipetjern.

Etter litt vått underlag på rødstien fikk jeg nok og søkte høyere lende i åspartiet forbi Doggebu. På vei opp har noen omsorgsfulle mennesker satt ut salt til hjortedyrene.

Doggebu, som er en speiderhytte, ligger lenge fremme. Et fredfullt sted like i nærheten av Fløisbonn og en imøtekommende grunneier som har gitt speiderne anledning til å føre opp tilholdsstedet sitt.

Jeg løper videre og får nå noen km på grussti frem til Greverud før ferden igjen går ut i terrenget.

Ved Greverud

Her skal jeg, takk og lov, ut i skikkelig terreng igjen mot Pinnåsen. Det er vannligvis lite trengsel her og et takknemlig sted å løpe for den som vil ha fred og ro. I brattbakken ned mot E6 har noen lokale, foretaksomme sjeler anbragt en lekepark.

Det er en stund siden jeg har vært her, men brattmotene opp til Pinnåsen er like seige som før.
Godt å legge inn krabbegiret og kjenne at vintertreningen har gitt litt resultater.

Merkingen er det intet å si på og med meg går det bra oppover. Ikke lenge etter passeres toppunktet som for anledningen er fullstendig okupert av en en samling mennesker på søndagstur. Vel forbi toppunktet senker stillheten seg igjen med unntak av litt sus fra E6. Løpbarheten er super som alltid i Sørmarka og jeg trives svært godt. Etter kryssing av E6 tar jeg snart fatt på stigningene over Taraldrudåsen. I mellomtiden har det begynt å snø?, men det er fortsatt godt å være ute.

205-klokka forteller meg at den vil ha mer energi, men det kan jeg ikke gi den før jeg er hjemme. Forhåpentligvis kommer jeg vel hjem uten at den slukner(noe jeg gjør).
Kroppen fungerer fortsatt helt fint og jeg nyter turen over åsen.

Snart er jeg over åsen og det er kun litt grus og asfalt før jeg er ved dørstokken min. Etterhvert har snøværet tiltatt kraftig og det er helt greit å komme seg innendørs.