På nye stier i Lillomarka

Barlindåsen

Endelig tilbake igjen. Det er en stund siden nå. Det var i fjor. Da var jeg her første gang. Jeg husker det som en fin opplevelse. Terrenget er slik jeg liker det. Litt åpen, furuskog med løpbare stier. Og det viktigste av alt-stille, rolig og mye alenetid-kun meg og elgen. Lillomarka er et rolig skogområde ift deler av Nordmarka.
Fra Movatn går løpeturen først ned mot Snippen. Isen ligger ennå på Movatnene og det er snø og isdekke også på Greveveien.

Fortsatt rester av vinter langs søndre Movatn

Jeg runder sørenden på vannet og vegen blir bar igjen. Det er godt å løpe nedover mot Snippen.

På vei mot Snippen

Solen varmer godt på en vintertrøtt kropp og jeg kjenner det er godt å være til. Snøen kommer tilbake igjen idet jeg dukker ned i skogen igjen. Milmerket i bunnen av bakken passeres og jeg er snart fremme ved vegdelet rett overfor Snippen. Min ferd går opp i retning mot Sinober. Bakken er i le for sola og det er godt med snø her fortsatt.

Stigning opp fra Snippen

Kroppen er litt stinn etter 3 løpeøkter sålangt denne uken, men den flotte naturen gir meg krefter. Oppe ved stidelet på toppen av bakken er det en teknisk stopp før jeg tar av ut i terrenget opp mot Barlindåsen.

På vei opp Barlindåsen

Tidvis bart og tidvis snø. Slik det er i overgangen mot vår. Det er godt å klatre oppover de bratte svabergene og vite at de beste utsynene over Maridalen ligger og venter på meg.
Oppe på toppunktet er utsynet vakkert som alltid.

Maridalsvannet fra Barlindåsen

Videre oppover og deretter langs smekker sti over åsryggen. Elgen liker seg også her-sporene er mer enn tydelige. Jeg nyter løpeturen og ankommer etterhvert stedet som gir sublim utsyn over Maridalen.

Sublimt utsyn over Maridalen

Jeg setter meg ned litt på fjellet og tar inn utsynet. Det er stille, helt stille og bare godt å være til. Stunden er dyrebar og verd å minnes. Det blir flere turer opp hit. Løpeturen fortsetter videre over ryggen og deretter ned til blåstien fra Sandermosen. Jeg er ikke interessert i blåstier i dag og fortsetter på en umerket sti i sørlig retning. Stien er en ny opplevelse for meg, men orienteringen er ikke veldig krevende. Skogen er omsluttende, rolig og jeg kjenner bare at kroppen jobber mens jeg løper fremover i terrenget.

På vakker skogssti i Lillomarka

Stien er knapt synlig og jeg får sikkert ha den i fred en stund til. Som foventet brekker terrenget jevnt nedover etter en stund og jeg ankommer grusvegen fra Sandermosen. Her var det full vinter for 3 uker siden når jeg løp Maridalen rundt. Nå er det bar vei.

Det er fortsatt partier med snø og is i skyggedelene og det er kanskje grunnen til at syklistene er fraværende? Eller er det slik at alle løper i kø i Sentrumsløpet? Jeg får iallefall ro og fred. En kort avstikker til bekken for å slukke tørsten og snart er bakkene ned mot Kjelsås der.
Utsynet over Maridalsvannet er vakkert som alltid.

Det er fortsatt is på vannet-like før mai er der. Utrolig.
Kjelsås er like rundt hjørnet og jeg fortsetter videre ned til parkeringsplassen ved Teknisk museum hvor bilen står og venter på meg. En flott tur gjennom skogen.