Maridalen Rundt

På Mellomkollen

Maridalen er et fint sted-faktisk et himmelrike på jord. Målsettingen i dag var å oppleve "alt sammen". Utgangspunkt og målgang var på Brekke. Ferden gikk med klokka over Låkeberget, Kamphaug, Tømte, Mellomkollen, Snippen, Kjelsås og tilbake til Brekke. En runde på drøye 3 mil og 1.000 høydemeter i terrenget fordelt på 5t. Kan dagen bli bedre enn dette? Jada, men ikke ofte.
En tidlig start gir en god utnyttelse av dagen. Snøen i terrenget var for en stor del hard og bæredyktig, men det var også steder med krevende partier. Overturen til Låkeberget gikk utmerket og kjent som jeg er gikk turen gjennom skogen på et parti hvor man har forsøkt å fjerne ferdselen. Slik nytter selvfølgelig ikke overfor garvede terrengløpere som har fått smaken på et beta med terreng.
Skiløperne var fraværende innledningsvis og jeg kan forstå det med tanke på det krevende underlaget.
Vi-undertegnede og Jin-tok trøstig fatt på arbeidet med å vinne de over 1.000 høydemetrene på stigningen opp fra Låkeberget i retning mot Ullevålsæter. Det er penere her om vinteren enn sommeren.

Mot Ullevålsæter

Syklistene er utålmodige etter å "komme i gang" etter vinteren. Utfordringen er bare at vinteren ikke er over riktig ennå. En av de utålmodige ble påtruffet i skogen på vei nedover. Det er bare å annerkjenne engasjementet. Toppunktet nås og det bekker ned mot Skjærsjødammen som åpenbarer seg kort tid etter.

Skjærsjøen

Det er herlig sted til tross for mye vinter ennå og vi nyter utsynet. Helt bakerst kan Kobberhaugene skimtes. Løpeturen går videre mot Kamphaug. Det er bratt opp i motene mot tuftene på Kamphaug og vel fremme kan jeg konstatere at snødybden fortsatt er betydelig. Når skal det bli vår?

Kamphaug-stidelet er nesten borte i snø

Partiet over til Øyungen er jeg usikker på, men det er noen sjeler som har tatt turen over på si til tross for manglende løypesetting og vi har noenlunde fast feste under føttene. Rundmyra passeres og snart er de verste av stigningene bak oss. Vi følger rødstien ut på Fagervann og selv om jeg skeptisk som alltid på snø og islagte vann kommer vi levende over til nordende og en velfortjent matpause.

Fagervann

Etter pausen går løpeturen videre ned til Øyungen. Det er godt underlag nedover og vi står snart ved damkrona.

Øyungdammen

Løypa går deretter ned på den østlige veien mot Skar igjen i ca 1 km før den skjærer brutalt opp forbi Øyungkollen til Sellanrå th og Tømte gård. Det er svært krevende terreng å ta seg frem i. Siden jeg var her sist er snøen litt bløtere, men den bærer fortsatt dersom man vet hvor foten skal settes. Likevel går det "til bunns" noen ganger.

Jin ved foten av Øyungkollen

Løypa skjærer inn mellom Øyungkollen og Furumokollen, flater litt ut og bratt opp til Sellanrå th.
Utsikten fra Sellanrå th er magisk som alltid.

Utsyn fra Sellanrå th

Vi finner brønnen ved hytta og etterfyller flaskene med vann før turen går videre forbi Tømtehyttene og Tømte gård. Det er flott i skogen. I skiløypene er det fullt av bøss og det må være krevende å ta seg frem på ski. Partiet frem til Tømte gård er godt å løpe.
Vi tar av mot Mellomkollen og det er fortsatt ca 150 høydemeter og 1,5 km før vi når Maridalens høyeste punkt.

Utsyn fra Mellomkollen

Det er tid for en velfortjent matpause igjen. Vi er ca halvveis på vår ferd Maridalen rundt.
Etter pausen er det duket for nedløpingen mot Mobekken. Jeg slipper meg løs og tråkker på nedover-herlig. Det går virkelig fort unna. Godt å registrere at teknikken sitter godt.

Jin på vei ned fra Mellomkollen

Vi tar av mot Snippen og er snart fremme i "sivilisasjonen" igjen. Videre følger vi Greveveien et stykke ned mot Sandermosen.

På vei mot Sandermosen

Sandermosen er en underfundig stasjon som egentlig ikke er noen stasjon lenger. En sta mann har imidlertidig slått seg ned her og vil gjerne at NSB skal stanse her, men det koster fortsatt 500NOK for å få NSB til å gjøre det.

Sandermosen stasjon

Løpeturen går ut på grusvegen-som fortsatt er en skiløype-mot Kjelsås. Snøen er fast og fin å løpe på.

Mot Kjelsås

Snart er partiet langs Maridalsvannet der og jeg unner meg dagens siste matpause mens jeg nyter utsynet mot vannet og Maridalen.

Maridalsvannet og Maridalen

Løpeturen går videre og jeg står snart ved sørbredden av Maridalsvannet og kan skue nordover-inn i denne praktfulle dalen.

Maridalsvannet

En bratt bakke og en litt mindre bratt bakke og så er vi ved bilen igjen. En fin tur verd å minnes.