Øyungen i høstmodus

Høsten er definitivt her. Kveldene som var så lange tidligere er blitt kortere og mørket faller tidligere på. Det er stille i høstskogen og når skumringen tiltar blir skyggene lange og mange, og fantasien får fritt spillerom. Det er meditativt å løpe i stille høstskog.
For meg er det samling i bånn ambisjonsmessig hva angår løping. Jobbforpliktelsene legger beslag på det meste av tiden, men jeg prioriterer løpetreningen uansett. Jeg prøver en ny tilnærming og starter med liten treningsmengde. Deretter bygger jeg opp omfanget sakte, men sikkert. Jeg ønsker å beholde overskuddet slik at løpingen blir en positiv opplevelse. Tidligere har jeg vært overtrent store deler av tiden som følge av for store treningsmengder. Fremover skal jeg også være overtrent i bestemte perioder, men ikke hele tiden. Tilnærmingen fungerer. Pt har jeg to økter i uken og øker med 1 økt pr kvartal fremover. Overskuddet er tilbake igjen og motbakkene går som en lek. Det er mer morsomt enn jeg kan huske noengang tidligere å løpe.
Løpeturene skjer med utgangspunkt i Maridalen. Startpunktene varierer. Favorittene er Hønefoten, Mobekken, Movatn og Skar leir. Akkurat nå er sistnevnte favoritten.
Jeg velger alltid terrengvarianten oppover. Den går til stidelet midtveis mellom Fagervann og Øyungdammen. 1,7 km med 10 % stigning på passe krevende underlag. Ekstra morsomt er det når det er vått, men slik er det ikke i kveld. Godt å kjenne energien i friske bein oppover.
Utsynet mot Maridalsalpene er som alltid betagende.

Snart er jeg ved stidelet og tar en teknisk pause. Det er helt stille i skogen og jeg er helt alene. Nydelig kveld og bra temperatur. Jakken havner rundt hoftene resten av løpeturen. Bredden av Øyungen åpenbarer seg og jeg løper langs vestbredden av det nydelige vannet på vei mot Gåslungen. Jeg har løpt her mange ganger, men det er alltid en glede å komme tilbake hit. Skogen slutter seg tett rundt meg og det blir stadig mørkere. Det er godt å kjenne at kroppen fungerer og jeg kan konsentrere om å finne gode løpelinjer på et tidvis krevende underlag.

Jeg kommer ut på rydningsfeltet og det gleder meg å se at det er godt med tyttebær. Det er ikke ofte jeg ser denne bærtypen og det smaker nydelig hver gang.

 Grusevegen til Liggeren åpenbarer seg og jeg følger den forbi Gåslungen, Helvetesfoss før jeg ankommer Liggeren. Utsynet fra Liggeren mot Øyungen er som alltid vakkert.

Jeg løper nedover mot Øyungen igjen og skogen slutter seg tett omkring meg når jeg tar meg frem langs østbredden av Øyungen. Det er flott å løpe her, men tidvis litt krevende underlag. Skyggene blir stadig lengre og det er ikke vanskelig å skape inntrykk av skyggevirkningene. Jeg kjenner lukten av røyk og forstår at noen nyter kveldsstunden med et bål. Mennesket har alltid søkt tryggheten som et bål gir. Ikke lenge etter passerer jeg noen som har slått seg til ved bredden og nyter den flotte kvelden.

Jeg er snart fremme ved damkrona og fortsetter videre nedover grusvegen på østsiden av Skarelva.
Elva har god vannføring og er et flott syn.

Det går nedover og nedover og jeg er snart fremme ved bilen på Skar leir etter en flott løpetur.