Week of Hell

Leonard Cohen i Halden

Alt i livet er frivillig. Lange, korte og normale arbeidsdager. Løpeturer på asfalt, grus eller terreng. Alenetid eller fellesskap. Hva du jobber med, hvor du bor, om tilværelsen er god, middels eller miserabel. Det er bare å velge. Hver og en har frihet til å velge innhold i livet og hva som påvirker en.
Slik ser jeg det og det blir samtidig en trøst når arbeidet overtar livet i perioder med 12-14t pr dag og "normal" lengde på lørdag og søndag på 8-10t. Da sier jeg til meg selv at dette er frivillig.
Det hjelper betydelig at arbeidet mitt gir meg glede. Likevel er det krevende når jeg ender opp med kun 3t søvn som følge av en frikveld for å være tilstede ved en konsert.
Det ble en minnerik aften på onsdag i Halden på Fredriksten festning når jeg endelig skulle oppleve mitt største idol-Leonard Cohen. Det er første gangen jeg har vært i flytsonen mentalt sett i over 3t sammenhengende. Det var en sublim opplevelse å oppleve en kunstner som fortsatt har noe å gi seg selv og andre når han nærmer seg 80 år med raske skritt.

Jeg og titusen andre fikk en kveld vi sent vil glemme. Leonard fortsetter turneen sin i Europa og jeg planlegger å få med en konsert til før han drar over dammen til USA.
Min hverdag er utelukkende rasjonell og det er stort å oppleve det motsatte en hel kveld til ende. Musikken til Leonard er emosjonell fra a til å.

Høsten er definitivt her. Løpeturen mandag og i dag var flotte opplevelser. Høstkveld med fredfyll skog, begynnende løvfall, lav kveldssol, friske bein og overskudd gir gode løpsopplevelser.

Opp fra Skar

Bakkene opp fra Skar er bratte, seige med et litt utfordrende underlag-godt å kjenne litt mostand.
Kvelden er fredfull og den lave kveldssolen skjærer seg gjennom skogen. Det er godt å være til.
Snart er stidelet der og jeg nyter den stille skogen et kort øyeblikk før løpeturen fortsetter i brattmotene opp til Fagervann.

Rett nedenfor Fagervann

Jeg nyter utsynet over et kveldsstille Fagervann som er vakkert som alltid.

Fagervann

Jeg løper nedover igjen på en rødsti som forsvinner inn i skogen og er svært lite brukt. Det passer meg godt. Furuskogen iblandet gran er både åpen og tett. Det er stille og jeg flyter avgårde gjennom skogen. Jeg møter stien fra Hønefoten og tar av nedover mot Øyungen. Stien blir svært tett før den åpner seg helt. Utsynet mot Liggeren Gård er sublimt.

Liggeren Gård

Stidelet fra Skar passeres og jeg fortsetter nedover mot Øyungen. Solen skjærer gjennom skogen og det er godt å løpe nedover.

På vei ned mot Øyungen

Snart er jeg ved tømmerstablene som representerer utbyttet av skogsmaskinens herjinger i terrenget.
Disse skal deltakerne i NUC passere om 27 dager på sin vei opp til siste sjekkpunkt før målgang på Skar leir.

Neste uke blir hakket mer krevende jobbmessig. Det er frivillig..