Kort kveldstur i skogen rundt Kobberhaugene

Sørenden på Bjørnsjøen ved Bjørnholt

 Løpeturen i går ble kanselleret grunnet  dårlig vær. I kveld var det på tide å gjøre noe med det. Jeg satte ut fra Sognsvann litt før 19 og klokket meg inn drøyt 2130. Turen gikk via Ullevålsæter, Blanktvannsbråten, Appelsinhaugene, Sulutjernet, Bjørnholt, Skjærsjødammen og tilbake til Sognsvann. En flott kveldstur i skogen!
Jeg kjente relativt hurtig etter avgang fra Sognsvann at kroppen var tung og lite samarbeidsvillig. Innledningsvis tenkte jeg at dette går over som det pleier etter noen km, men det tok betydelig lenger tid. Faktisk løsnet det ikke før etter 12 km ved ankomst Sulutjernet-dypt inne i Nordmarka. Etter at de seige bakkene opp fra Sognsvann var overvunnet satte jeg ut i terrenget mot Ullevålsæter. Dette partiet var nytt for meg og det var tidsvis naturskjønt. Utsikten over Store Åklungen var verd turen alene.

Store Åklungen

Ullevålsæter passeres og jeg tar fatt på veien mot Blanktvannsbråten. Det er stille og deilig i skogen. Jeg hører bare lyden fra skoene som slår i bakken etter som jeg beveger meg fremover. Snart er det på tide å legge bak seg den siste stigningen til Blanktvannsbråten. Blanktvann skal være et av Nordmarkas dypeste vann. Det er iallefall vanskelig å få øye på, men jeg får et kort glimt av et mørkt og stille vann når jeg tar meg opp den første stigningen av trillestien for sykkel mot veien til Kobberhaughytta. På stien treffer jeg syklister på vei hjemover-det er kun undertegnede som er på vei utover. En kort stund etter er jeg ved veien til Kobberhaughytta-selve hytta fikk jeg et glimt av langs stien. Det er en praktfull hytte med en majestetisk plassering. Jeg velger stien til Sulutjernet. Det er et godt valg. Stien er god og tar meg opp ved en jevn stigning i litt åpent skoglende mot vannskillet mot Fyllingen og Bjørnsjøen. Ved Appelsinhaugen er jeg på kjente trakter igjen.

Stidele ved Appelsinhaugen

Fra Appelsinhaugen bærer det over flere myrer og deretter bratt nedover. Ikke lenge etter står jeg ved veien ved Sulutjernet. Her skal jeg rett øst mot Bjørnholt. Veiunderlaget gir mulighet for økt tempo og jeg kjenner at kroppen responderer bra.Jeg trøkker godt langs en skogsveg som åpenbart ikke benyttes mye. Det er godt å  være alene i en stille skog på kvelden. Det er nesten slik at jeg venter å treffe på elgen.
Etter knappe 2 km tar jeg av på blåmerket sti ned til Bjørnholt og passerer over damkronen.

Damkronen ved Bjørholt

Jeg tar meg over damkronen og opp til Nordmarksveien. Her kjennes kroppen utrolig lett og jeg trøkker godt på bortover og ned til Skjærsjødammen. Tempoet ligger godt under 5 hele veien. Det er en god følelse. Det å kjenne at det bare er å klemme inn armene, trykke hofta frem og konstatere at tempoet øker og at det ikke koster krefter å ligge på 4:30. Jeg må ha gjort noe riktig i vinter og vår likevel.
Utsikten fra Skjærsjødammen mot Skjærsjøen er alltid praktfull-så også i kveld.

Skjærsjøen

Etter en kort pause for å nyte utsikten tar jeg fatt på siste delen mot Sognsvann. Etter en kort stigning og litt frem er jeg ved Store Åklungen igjen. Grusen er god å løpe på og snart er det bare å  løpe nedover bakkene mot Sognsvann. Kort tid etter er jeg fremme.