Gjensyn med Kobberhaugene

Utsyn fra Kobberhaugene mot sør

Nydelig dag og utmerkede forhold i en flott tur i terrenget fra Sognsvann til Kobberhaugene og tilbake igjen. Jeg var litt usikker på om kreftene var tilbake igjen etter opplevelsen på torsdag, men det gikk forholdsvis greit.
Bilen ble parkert ved starten på blåmerket sti på Sognsvann. Målsettingen var en stille og rolig tur i terrenget i mitt eget selskap-krevende på en fin dag som denne, men jeg fikk det til. Kroppen kjentes grei ut  når jeg kom meg innover i skogen fra parkeringsplassen. Innerst på parkeringsplassen går det en blåmerket sti rett ut i skogen og den fulgte jeg frem til Ankerveien. Med få unntak var jeg ganske alene. Etter en stund skimter jeg Svartkulp fra østsiden av vannet.

Svartkulp

Skogen rett nord for parkeringsplassen har store innslag av furu. Det gjør den mer åpen idet furua trenger mye lys for å trives. Konsekvensen for min del er at jeg kjenner effekten av en varm sommerdag. Det er en god følelse. Jeg kommer frem til Ankerveien og følger den et lite stykke rett sørover før jeg tar av mot nord igjen ved Nedre Blanksjø. Dette er et naturskjønt sted som er et fint mål for en kort tur fra Sognsvann.

Nedre Blanksjø

Stien stiger jevnt oppover fra Nedre Blanksjø. Fordelen med denne løypa er mangelen på skader av vegetasjonen som følge av ikke utført tynningshogst. Det motsatt er tilfellet med den andre løypa som starter litt lenger ut på Ankerveien. Snart er jeg ved veien til Ullevålsæter fra Hammeren, men jeg tar stikkveien rett nord for Ullevålsæter og videre utover mot Blankvann. Auretjern dukker opp og jeg tar av fra veien og ut i terrenget. Kraftledningene er et særdeles skjemmende inngrep i flott natur, men må tilskrives kontoen for uforstand i tidligere tider.

Ledningstraseen rett ved Auretjern

De samme ledningene finner man igjen hele veien til Kikut og videre forbi Langlia. Det er svært skjemmende. Ferden går videre i flott skogsterreng mot Lørenseter-dvs stien går øst og nord for stedet. Jeg følger blåstien mot Bjørnholt og tar av rett nord for Lørenseter mot Kobberhaugene. Det er en flott skogsti, lange jevnt stigende partier og noen krevende motbakker. Jeg er i ferd med å slutte å gå i motbakker. Tesen min er at jeg ikke blir god i å løpe motbakker av å gå dem-de må løpes. Teknikken min er å gå inn i bakken med overskudd, redusere steglengden, beholde frekvensen og jobbe seg tålmodig oppover. Er bakken ekstra krevende går jeg noen meter eller tar en kort stopp.

Utsyn mot Auretjernsliene rett sør for Dølerudhøgda

Lørenseter passeres og jeg tar fatt på den siste stigningen mot Kobberhaughytta. Det stiger relativt jevnt og stien går i tett granskog avbrutt av enkelte, åpne partier. Jeg treffer enkelte andre på vei nedover. Kobberhaughytta dukker etterhvert opp og her er det stengt for sommeren. Min tur fortsetter langs Kobberhaugtjernet som er nydelig beliggende ca 100 meter under toppen.

Kobberhaugtjernet, 426 moh

Ved nordvestende på tjernet tar jeg av mot toppen. Innledningsvis er stigningen overkommelig, men etterhvert går det mer eller mindre rett opp. Jeg blir tvunget til å legge inn gåpartier i de verste motene, men biter tenna sammen og løper ellers. Belønningen på toppen er storslått utsikt mot sør.

Kobberhaugen, vestre, 526 moh

Det blir noen minutters pause på toppen for å nyte utsynet, men snart går turen tilbake igjen via østre  Kobberhaug. Her er utsikten utmerket i nordlig retning og en annen kjenning dominerer horisonten-Kikuttoppen.

Kikuttoppen med Kikut ved foten

Jeg møter snart stien til Bjørnholt og tar sørover igjen mot Blankvann. Det går bratt nedover og jeg evner å holde et høyt tempo. Åpenbart begynner teknikken i ulendt terreng å sitte bedre. Ved Blankvann er det ut på grusen og behagelig innledning ved nedoverløping i en drøy km. Veien flater ut, jeg passerer avkjøringen til Lørenseter og deretter Auretjern. Stigningene til Ullevålsæter er greit unnagjort og jeg benytter anledningen til å bunkre mer vann. Det er varmt ute og jeg har hatt et væsketap til tross for at jeg har fylt på stadig vekk. Jeg kjenner også at kroppen vil ha litt næring etter over 2t løping. Jeg legger ikke inn noe stopp så vann får  greie seg til jeg er tilbake på Sognsvann. Ideelt sett burde jeg hatt med noe næring-særlig på en dag som denne med såvidt høy temperatur. Jeg kjenner at det koster litt å fullføre inn. Jeg velger den østlige blåstien nedover mot Sognsvann. Ift tidligere år er den ikke til å kjenne igjen. Hogstmaskinen har virkelig kost seg her. Landskapet ser tidvis ut som en krigssone. Det er ikke noe vakkert syn.

Østre blåsti mot sør

 Heldigvis er jeg snart nede ved Ankerveien og kan ta fatt på den siste biten mot Sognsvann. En kort stund etter er jeg fremme ved kiosken som har vært endepunktet for mange turer.
Jeg kjente litt ubehag i det venstre kneet i dag. Det tenker jeg skyldes bruken av et par med godt brukte Ronin-sko. Lette og fine å løpe med, men fullstendig mangel på støtte og ubrukelige som terrengsko.
Fremover på turer over 2t må jeg ha med næring og 8 flasker med vann. Unødvendig å føle seg tom den siste delen av løpet. Totalt sett en flott tur i nydelig terreng. Det er ikke siste gangen Kobberhaugene blir målet for en løpetur.