Trening i en hektisk hverdag

Tunnelen rett før Snippen

Mye jobb og mindre trening enn vanlig er fasiten de siste to ukene. Konsekvensen er at formnivået er lavere enn jeg hadde planlagt det å være på denne tiden av året. Arbeidsmengden ift første halvdel av fjoråret er dobbelt så stor og jeg kjenner at det har konsekvenser for treningsarbeidet. Jeg orker mindre, får trent mindre og presterer på et lavere nivå. Det er på tide å iverksette noen tiltak for å korrigere kursen slik at jeg får hevet formnivået igjen. I prioritert rekkefølge er hyppigheten av treningsøker-jeg må opp fra nåværende 2-3 pr uke til 7-12 pr uke. Videre må jeg ha 3-5 løpeøkter, 1-2 på sykkel, 1-2 med styrke, 1-2 med svømming og 1-2 med skiløping(vinterstid). Dette må jeg bygge opp over tid. Innholdet i treningsøktene er først vekt på utholdenhet, siden teknikk og deretter kvalitet. Jeg bruker tiden frem til årsskiftet for å etablere dette treningsregimet.
De siste to ukene har løpingen stort sett dreid seg om å løpe fra Movatn og hjem etter en kort togtur fra Grefsen. Det er en fin løpetur gjennom en stille skog og rolig bydel på Kjelsås til jeg er hjemme på Frydenberg etter drøye 15 km. 2/3 av løpeturen er på grus-fra Movatn til Kjelsås- og den siste delen er på asfalt. I tidligere år har jeg løpt Greveveien hele veien ned til Sandermosen, men i år har jeg tatt mot Sinober rett før Snippen og tatt den "øvre løypa" mellom Snippen og ned til veien til Kjelsås rett etter Sandermosen. Den er langt mer å foretrekke-stille og rolig gjennom flott skog.
Jeg har løpt den løypa 7 ganger så langt i år og det er like morsomt hver gang. Litt rusten hver gang ned til sørenden av Movatn og deretter ned til stidele før Snippen før det blir en lang bakke opp til stidele til Sinober og løypa dreier rett sørover igjen. Deretter er det 7 km til med skog før jeg er på Kjelsås.
Først til stidelet rett etter Sandermosen, siden til stidele ned til Kjelsås og deretter langs stien på østsiden av Maridalsvannet. Her står utkikkspunktene mot vannet og marka i kø bortover. Før jeg vet ordet av det er den siste lange bakken historie og det er bare en kort km før jeg er ved bommen på Kjelsås. Deretter er det asfalt hele veien hjem.  Av en eller annen grunn går det saktere på asfalt enn på grus dette året.