Fra Movatn og hjem på stille skogsveger

Stidele ved Greveveien

En av mine favoritturer er løpeturen fra Movatn togstasjon og hjem igjen gjennom skogen.Området er fredfult og det er flott å løpe gjennom en endeløs skog. Løypevalgene er mange. En mulighet er gjennom skogen via Sinober og videre i terrenget på skogsstier. Den løp jeg sist helg. En annen mulighet er å følge skogsbilvegene. Hver løype er like flott og passer til ulike sinnsstemninger.
En kort togtur fra Grefsen bringer meg til Movatn. Kontrasten fra vinteren er slående. Fra omgivelser helt dekket i hvitt, mørkere og kaldere er landskapet grønt og betydelig varmere. En t-skjorte og korte løpetights gjør nytten i dag og likevel kjenner jeg svetten melde seg fra tid til annen. Det er godt.
Idag er det nok strøm på GPS-klokka mi og etter å ha posisjonert seg bærer det nedover igjen-denne gangen til fots. Kort tid etter er jeg på Greveveien. Skiltstolpen bærer bud om mange turmuligheter til alle årstider.
Kroppen er fortsatt litt rusten. Jeg tenker at det er rester av infeksjonen som sitter litt i ennå. Det får være-en eller annen gang er den ute av kroppen.

Greveveien-avstandsmerke: 1 mil igjen til Verket!

På stille skogsveger

Greveveien har vært benyttet til malmtransport i gamle dager og det er satt opp avstandsmerker som gir slitne arbeidsfolk klar beskjed om hvor langt det var igjen til Hakadal verk. Kanskje var også avstandsmerket en god anledning til å ta en pust i bakken? Min stopp blir imidlertid kort ved avstandsmerket og jeg er straks etter ved stidelet til Sinober rett før Snippen. Her passerer Greveveien også gjennom en fjelltunnel straks før Snippen. Jeg skal imidlertid ta den øvre ruten til Kjelsås og tar av mot Sinober. Her begynner jeg kort tid etter klatringen opp en lang bakke. Jeg husker godt denne fra en av vinterens skiturer. Faktisk var dette min første skitur den vinteren og den første siden 1994. Jeg kom meg greit opp da og så også nå. All skiløpingen i vinter har gitt meg mye styrke som er godt å ha i motbakkene. Ved neste stidele forsvinner veien rett frem til Sinober, mens jeg utnytter vunnede høydemetre og starter løpingen nedover igjen. Det er stille, solfylt og godt å være til i skogen i dag. Kilometetrene blir bare borte nesten uten at jeg legger merke til det. En titt på klokka nå og da forteller meg at tempoet er greit-ca 5,5 i snitt. Jeg er fornøyd med det med den trøblete starten jeg har hatt på dette året. Det jeg har behov for nå er mengdetrening. En formtopp kan jeg ikke gjøre håp om å nå før i slutten av september. Hvilket løp jeg evt skal delta i da vet jeg ikke pr nå. Jeg skal imidlertid arrangere ett-Nordmarka Ultra Challenge, men der skal jeg ikke delta. Imidlertid skal jeg løpe gjennom løypa flere ganger før løpet. Det er krevende nok bare det.

Utsikt mot Sander Gård og Tømte

Jeg kommer ut av skogen etter en stund og ser snart den blå overflaten av Maridalsvannet. Sist gang jeg var her var det fortsatt is på vannet, men nå har det vært isfritt en god stund. Det er flere utsiktspunkter langs stien mot vannet og jeg nyter et flott skue mot kollene ved Tømte  fra ett av dem.
Jeg er snart fremme ved Kjelsås og starter på de siste 5 km-nå på asfalt. Det interessante er at jeg ikke evner å holde like høyt tempo på asfalt som på grusvegen. Det beror på at jeg har vektlagt grus og terreng som mitt foretrukne underlag. Jeg kjenner at asfalten er hard, gir lite respons og er lite givende å løpe på. Heldigvis er det en kort strekning og jeg er snart vel hjemme etter en fin løpetur totalt sett. 15,6 km og 123 høydemeter.