Vinter, vinter, vinter!

På vei mot Skillingsdalen i Lillomarka

Endelig er det blitt vinter også her. Selv om jeg "tjuvstartet" litt før jul var det begrenset hvor langt jeg fikk gått på ski. Jeg liker lange skiturer, gjennom marka fra nord til sør og på et greit føre.
Alt var klargjort lørdag kveld så i dag tidlig var det bare å hente ski og staver i boden før jeg satte kursen til Kjelsås som var utgangspunkt og endepunkt for dagens skitur.
Den ville ta meg først til Movatn, opp til Finntjern rett øst for Tømte og deretter til Holmetjern-dette mystiske tjernet som ligger dypt inne i marka og som utgjør endepunktet for skisporet fra Movatn/Fløyta. Deretter tilbake igjen samme vei. Jeg ville ha meg en skikkelig langtur og føremeldingene var positive.
Starten fra Kjelsås gikk noe senere enn planlagt, men likevel tidlig nok til at jeg fikk parkering helt ved startpunktet.
Det var ikke plagsomt mange i løypa når jeg satte kursen nordover ved 9-tiden og de som var der spredde seg relativt raskt slik at jeg fikk ønsket alenetid-det er best slik.
Østsiden av Maridalsvannet byr på flotte utsyn mot Maridalen og Maridalsalpene.

Maridalsalpene i de fjerne

Bak den ansamlingen av fjell i det fjerne ville dagens tur ta meg og faktisk enda et stykke lenger nord. Først skulle imidlertid Lillomarka forseres. "Sporene" frem til Movatn var sånn der, men det er ikke sporsetteren sin feil. Det er simpelthen for lite snø til å sette skikkelige spor og den snøen som er der er litt løs i fisken. Klokt da å starte tidlig mens det fortsatt er noe å gå i før storinnrykket kommer senere på dagen.

Javisst-det er skispor!

Lillomarka er en velsignet plass på jorden. Jeg har løpt svært mye her, men dessverre er det en stund siden jeg var her sist. Siden flyttingen til Bjørndal tidligere i år har jeg faktisk ikke vært her. Godt da å være tilbake igjen. Jeg passerer Monsetangen og tar fatt på de seige bakkene til Slåttebråten.
Teknikken sitter relativt bra og selv om underlaget er litt under pari går det greit fremover. Med greit mener jeg et tempo på 6. Målsettingen med økten er en lang tur med lav intensitet-ultratrening. Så er skiløping uovertruffent all den tid jeg får styrketrening med på kjøpet.
Det flater ut jeg setter litt mer fart på mot Sandermosen. Stidelet som skal ta meg opp til Skillingsdalen er snart der og så bærer det oppover igjen. Vel opp ser jeg faktisk spor mot Sinober i stidelet og fristes, men holder meg til planen. Bakken ned til Snippen er lang og det er frydefullt å suse nedover i toppfart. Egentlig underlig hvor raskt det går å tilvenne seg fart. Når jeg tok opp skiløping igjen for 4 år siden var jeg svært skeptisk ved nedkjøringer, men det rettet seg relativt raskt til det motsatte. Likevel er det enkelte bakker-særlig i terrengløyper-som krever ekstra oppmerksomhet.
Movatn dukker opp og jeg ser frem til å komme på nordsiden i forventning av bedre løyper.

Søndre Movatn

Det blir mer folksomt, men løypene blir også bedre. Foran meg ligger noen voksne stigninger som skal ta meg opp til Finntjern. Etter at veien til Ørfiske krysses blir underlaget bra. Det snør lett og det gjør det også bedre. Jeg finner meg til rette i bakkene og koser meg på vei oppover.

Lykkelig skiløper

Granene er snøtunge, det er godt med snø i sporet, jeg har spikerfeste på vei oppover-kan man bedre ha det? Nei, i øyeblikket er det sublimt. Snart passerer jeg vegen opp til Tømte. Det er brøytet fra Gåslungen slik at vegstumpen frem til løypa videre til Holmetjern egentlig ikke er brukbar. Jeg tar meg likevel frem, men noterer for tilbaketuren at det går en parallell terrengløype. Partiet fra der løypa begynner til Holmetjern er et vakkert stykke skispor. Jeg koser meg som bare det på vei innover.

På vei mot Holmetjern

Jeg passerer stidele til Gørja, men der er det ikke satt spor ennå. Så bærer det nedover nord for Langedalskollen til Fløyta. Utforkjøringene er friske og farten blir ekstra god når anledningen til å skøyte byr seg-egentlig rart hvor mye fart det er mulig å få med skøyting.
Vel nede i bunn venter en lang stigning til endepunktet ved Holmetjern. På veien opp passerer jeg stidelet til terrengløypa som går til Delebekken og Gørja. Her ser det faktisk ut som denne er benyttet.
Vel, jeg tar meg frem de siste metrene og gjør holdt ved vannkanten av Holmetjern.

Holmetjern

18,6 km og drøye 560 høydemeter fra Kjelsås er dette faktisk en fin skitur. Jeg klokket inn på litt over 2t og det er på tide med en matbit mens jeg nyter utsynet over dette vakre vannet. For noen år siden gikk jeg faktisk en runde på vannet med det for øyet å sjekke om det var en farbar veg videre på nordvestsiden ned til Gørja. Jeg fant ingen da, men kanskje det finnes?
Det smaker med en kaffetår og noen skive brød, men rasten blir kort-det blir for kaldt når en står stille. Jeg tar fatt på turen til Kjelsås igjen og nyter de friske nedkjøringene til Fløyta. I bunn av bakken må jeg permittere skihanskene(de er simpelthen blitt for kalde). Frem kommer noen gode og varme votter som blir gode følgesvenner på resten av turen. Jeg kjenner lengden av turen litt i beina og er glad når stigningene nord for Langdedalskollen er over. Snart står jeg ved Finntjern.

Finntjern

Like etter er jeg på vei nedover til Movatn igjen og fryder meg over lange nedkjøringer som gir anledning til stor fart. Ved Movatn er "stor innrykket" på plass og det er folksomt i løypene på resten av turen frem til Kjelsås. En kaffetår blir det tid til ovenfor Skillingsdalen og så bærer det videre nedover. Beina begynner å bli litt kjørte og jeg går på trynet nedenfor Slåttebråten, men er raskt på beina igjen-heldigvis er det bare snø og da er det egentlig bare litt morsomt. Triptelleren passerer 35 km og jeg føler meg fortsatt fin til tross for litt kjørte bein. Vel fremme på Kjelsås er det bare å glede seg over en flott skitur. Jeg håper inderlig vi nå har fått vinter. Neste helg er det kanskje mulig å ta seg gjennom hele marka? Turen i dag var en fin erstatning med knappe 38 km og knappe 900 høydemeter på drøye 4t. En god start på vinteren!