En god uke og måned..

Sørmarka-Slettåsen

Hvor ble november av? Jeg har etablert gode rutiner ift hvor og når jeg løper og det er er et kraftfult verktøy når det gjelder å sanke treningsmengde. Mitt program er 3 korte turer på ca 1/2 time i nærområdet, en kort tur i nærområdet på lørdag og en langtur på søndag. De korte løpeturene blir drøyt 5 km og legges vekselvis i terreng og på grus. Langturen legges i terrenget på søndag.

Grønliåsen

Jeg er velsignet med herlig skogsterreng like utenfor dørstokken og kan egentlig ikke ha det bedre. Tidligere kjørte jeg fra Sinsen og inn i Maridalen for å starte løpeturen. Nå er det bare å løpe ut hjemmefra. De korte løpeturene gir meg drøyt 20 km og drøye 2 t treningstid. Langtur-slik det har vært i høst-blir ca 2t og gir meg ca 15 km. November har resultert i drøye 93 km fordelt på 14 økter med en treningstid på ca 12t. Det gir knappe 3 økter pr uke og drøyt 18.5 km/uke.

Fornøyd terrengløper

Mengden er noe under det jeg ser for meg. En frekvens på 4 økter pr uke og gjennomsnittlig 30-50km er greit i vintermånedene. Når våren kommer må jeg øke litt på lengden i kortøktene og øke mye på langturen. Frekvensen beholder jeg uendret. Når vinteren legger seg erstatter jeg 2 av de fire øktene med skiløping-hvorav langturen blir på ski. Planen er å gjennomføre dette fra midten av desember til midten av mars med oppstart når det blir skiføre i Nordmarka.

Utsyn fra Grønliåsen mot vest

Treningslogger er informative og kan gi mye innsikt. Jeg har beveget meg bort fra egenprodusert opplegg til Garmin sin nettbaserte logg. Den har jeg benyttet siden medio 2010 og er stort sett godt fornøyd. Mine data for måneden november i 2012, 2011 og 2010 er hhv (63 km, 11 økter, 8,5t), (60 km, 13 økter, 7,25t), ( 312 km, 26 økter og 47t).
2010 var ekstrem og var mitt beste år. Prisen måtte jeg betale med skader i påfølgende sesonger. Det har resultert i at jeg er langt mer forsiktig med mengde, frekvens og underlag. Jeg har planer om å løpe i mange tiår til og da er det lite intelligent å "pøse" på med mye mengde som gir skader som kan være varige og kanskje umuliggjøre løping.

Grønliåsen en vinterdag uten snø, men med rim

Så er løping mye mer enn bare å snøre på seg skoene og løpe ut i en eller annen retning. For meg er det opplevelsesbasert i tillegg til det fysiske utbyttet. Løping i naturen gir et nødvendig innhold av opplevelser samtidig som det er skadeforebyggende. Variasjonen er i tillegg uendelig: ulike typer underlag, merket eller umerket sti, ikke sti i det hele tatt, orienteringsløp, dagslys, skumring, mørkeløping, ulike skogstyper osv. Det er i tillegg en kjempefin måte å bli kjent i området på.

Langåsen

Mørkeløping har alltid fascinert meg. Skogen blir helt annerledes i mørke. Det er langt mer krevende å finne frem og underlaget blir mer uforutsigbart. I tillegg er det litt skummelt å løpe ut og la seg omslutte av mørket. Fantasien får fritt spillerom og den innebygde frykten vi alle har for mørket melder seg også hos meg med full tyngde. Samtidig er det godt å la seg skremme litt, kjenne på frykten og vokse litt på opplevelsen.

Måneskinnstur over Grønliåsen

En rekke dyr er gjerne mer aktive i mørket og særlig i skumringen er mulighetene større på å treffe på dyr som trekker-f.eks elg. Et møte med et dyr gir store naturopplevelser og er noe jeg husker med glede i lang tid etterpå. Dypest sett er vi alle naturbarn. Det at vi befinner oss i byer og tettsteder har kun med organisering å gjøre.