 |
| Karusputten-Lillomarka |
Løping er jeg avskåret fra pga skade i høyrefoten, men det finnes andre alternativer. Sykling er noe som ikke belaster foten og jeg griper begjærlig muligheten. Pt sykler jeg både på landevei, på grus og f.o.m i kveld også på sti(de innvidde kaller det stisykling-for meg er det sykling i terrenget).
Jeg har 1 sykkel til hver av de ulike øvelsene. Den jeg bruker på stien er en lekker sak av merket MARIN, modell Rift Zone XC6, 29 " med full demping. Den er utrolig å sykle med på stien.
Min vekt til å begynne med er på teknikk. Det er ganske annerledes å sykle på stien enn på flate landeveien eller grusveien. I tillegg har jeg valg klikkpedaler for å få jevnt tråkk og det krever enda mer teknisk. Jeg startet fra Sandermosen og tok meg frem til starten av stien mot Sinober ovenfor Mosvang. Det gikk oppover og jeg måtte trille i de verste partiene. Det mest krevende var å få skoene inn i pedalene og avstemme fart ift terrenget.
 |
| Bratt start! |
Det er en helt ny og svært morsom opplevelse å bevege seg på sti. Det krever en utrolig konsentrasjon og betydelig vekt på teknikk. Det er alldeles ikke bare å sitte og trøkke :-)
Det går bedre og bedre, men jeg må melde pass og trille litt nå og da.
Et lite grusparti og så bærer det oppover på en blanding av sti, svaberg og gjørmehull mot Karusputten.
 |
| Mot Karusputten |
Med min nybegynnerteknikk går det sakte oppover, men jeg er snart fremme ved Karusputten. Jeg velger å returnere og da begynner en ny og morsom opplevelse-nedoverkjøring.
 |
| På vei tilbake igjen-nedover |
Teknisk sett lønner det seg å holde farten oppe og trøkke rompa bak og ned for å få vekten på bakhjulet. Det er morsomt og konsentrasjonskrevende. Den siste bratte kneika kommer jeg av en eller annen grunn også levende fra. Et lite parti på grus og så er jeg ved bilen igjen. Dette ga mersmak.
 |
| Fornøyd etter en morsom sykkeløkt |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar