Kveldstur til Skjærsjødammen

Ved Skjærsjødammen

Beina føles fortsatt tunge når jeg tar fatt på stigningene på Nordmarksveien til Skjærsjødammen. Snødekket sist tirsdag på veien er borte(er det virkelig bare 1 uke siden?). Varmeutstrålingen fra bakken gir en god følelse i en vintersliten kropp-vår i luften! Skyggefeltene og det kalde gufset fra elva i enkelte partier drar meg tilbake til virkeligheten. Etter den første stigningen flater det litt ut og jeg får litt overskudd tilbake igjen. Jeg passerer en mann med to digre hunder i bånd hvorav den ene absolutt skal bort til meg-åpenbart for å markere seg. En fanden går i meg og jeg venter til den er nesten borte hos meg før jeg klapper hardt i hendene. Bikkja skvetter til og drar meg seg både seg selv og mannspersonen kraftig avgårde. De siste stigningene er snart der og jeg skimter snart damkrona. Det er et velsignet sted, stille og rolig og med ramme for litt ettertanke.

Kveldsstemning fra Skjærsjøvannet

Økten er en kvalitetsøkt med vekt på styrke i første halvdel og hastighet i siste halvdel. Returen gikk i dag ned Ullevålsæterveien. Tempoet lå ned på 4-tallet. I bunn av den første bakken er det jamen meg 2 skiløpere-sannelig et hardført folkeferd når plussgradene snart er to-sifrede.
I den siste bakken passerer jeg to hester. Den ene skvetter til og det er ingen spøk. En skapning på flere hundre kg er ikke å spøke med. Jeg er alltid usikker på hvor kompetent rytteren er. Denne gang gikk det heldigvis greit. Jeg er snart nede på Hammeren igjen og fremme ved bilen-35 m og 41 s fra start. Ikke dårlig. Bestenoteringen er på 34m-fra august i fjor.
Litt stør i beina, men intet alvorlig. I morgen tar jeg det med ro etter løping 2 dager på rad.