Kveldstur rundt Maridalsvannet

Kveldsstemning ved nordsiden av Maridalsvannet

Praktfulle Maridalen. En kort biltur fra Norges hovedstad og så åpner dette flotte landskapet seg. Etter en lang dag bak skrivebordet er det herlig å kunne ta i bruk kroppen. Snøre på seg løpeskoene og ta seg ut i naturen.
Brekke var nok en gang start- og endestasjon for løpeturen som gikk rundt Maridalsvannet.
I kveld tok jeg grusvegen fra Brekke til Hammeren. Jeg regnet med at den var relativt snø og isfri og det viste seg å stemme med unntak av den siste km før Hammeren. Ca 1 km fra Brekke løp jeg gjennom et skogholt istedet for å følge grusvegen. Her har det vært blåmerket sti før, men i fjor hadde en eller annen foretaksom person bestemt seg for å fjerne blåmerkene. Trær var felt tvers over stien i et forsøk på å skape vanskeligheter for turgående. Jeg er imidlertid godt kjent og behøver ingen blåmerker.
Deilig å løpe på myk skogbunn i en stille skog. En liten km etter er jeg tilbake på grusvegen rett før Låkeberget. En drøy km før Hammeren er snø- og isdekket fremdeles der, men det er greit å ta seg frem.
Det er åpenbart mye hester som bruker denne grusvegen-tidvis er omfanget av møkk stort.
Vel fremme på Hammeren går ferden langs Maridalsvegen, inn på Sandermosveien og frem til Sander Gård. Det er idyllisk som alltid langs nordsiden av Maridalsvannet. Isen er i ferd med å trekke seg tilbake og endene har glade dager igjen.

Endene nyter kimen av vår

Ved Sander Gård går ferden videre mot skogen igjen. Snart er stigningene der, men det går lettere nå. Jeg koser meg langs østsiden av Maridalsvannet og er snart fremme på Kjelsås.
Som alltid undrer jeg meg over hvor stort Maridalsvannet er når jeg løper forbi utløpet på sørsiden.
Stigningene mot Brekke går utmerket og jeg er er snart fremme ved bilen igjen fornøyd etter en flott løpetur.