Mellomkollen

Fra utsiktspunktet sør for Mellomkollen-Maridalsvannet

Dette fjellet som gjør lite vesen av seg er egentlig en perle. I dag hadde jeg, foruten v å ha gleden av en fin høsttur, et ærend opp dit. Jeg skulle hente posten som ble satt ut ifm Nordmarka Ultra Challenge.
Været var nydelig, men vinden var kald. Det er definitivt slutt med korte ermer og korte tights. Jeg forlot bilen ved Movatn stasjon og fikk umiddelbart en bratt bakke å ta meg av. Metoden min er å korte ned steglengden og beholde frekvensen. Konsekvensen er at tempoet går ned-det er meningen. Formen min er et godt stykke unna fjorårets, men det retter seg med mer trening. Tilnærmingen min nå er å bygge opp mengde sakte men sikkert med fokus på å unngå skader og jevn trening. Etter at tilstrekkelig omfang av økter pr uke er etablert legger jeg inn kvalitetsøkter. Det er imidlertid først til neste år. Nå er det vekt på å bygge opp mengde og bredde. Vel, jeg tok grusveien fra Movatn og videre på stien frem til den møter gruveien mot Tømte igjen.

På vei mot Tømte

Tempoet mitt var moderat i stigningene mot Tømte. Til tross for at det var lørdag ettermiddag var det også andre ute i skogen, både på sykkelsetet og til fots.

Tømte Gård

Ved Tømte Gård passerer jeg noen som er i villrede om veivalget. Det er to muligheter. Den ene går til Tømte hyttene og den andre går til Mellomkollen. Den tredje går mot Liggeren.
Det er ikke lange biten til Mellomkollen nå og kveldsolen gjør sitt til å lage fantastiske bilder av landskapet.

Stien mot Mellomkollen

Terrenget er fint å løpe i og stigningen er lite å snakke om. Etter en stund flater det plutselig litt ut og der ser jeg posten Oddvar satte ut for nølyaktig 1 uke siden-fortsatt like god.

Stemplingsposten på Mellomkollen

Du må vite om toppen for å være sikker på at dette er stedet. Det er lite som minner om et toppunkt, men den befinner seg faktisk 534 moh. Utsiktspunktet er noen hundre meter lenger sør og det byr på fantastisk utsikt mot Maridalen og Oslo.

Utsikt mot Maridalen og Oslo

Det beste av turen min gjenstår-nedstigningen mot Mobekken og Snippen. Rett etter stidelet til utsiktspunktet bærer det nedover. Det er relativt ufremkommelig, bratt og steinete, men det er fabelaktig natur.

På vei nedover fra Mellomkollen

Det er relativt tørt i terrenget. Jeg har løpt ned her tidligere under våtere forhold, og det føltes som å løpe i en bekk nedover. I dag er det ikke tegn til vannføring av slikt omfang. Stien er tørr og fin og jeg treffer noen andre på vei ned som har hatt seg en fin tur i skogen. Vei stidele til Mobekken går stien til Movatn litt oppover igjen og kveldssola treffer meg igjen med full tyngde.

Fra stien mot Movatn

Kort tid etter er jeg på veien til Movatn og tar fatt på en seig bakke før det butter ut og går bratt med igjen.
Da har jeg tilbakelagt ca 12 km på 1,5 t. Intet imponerende tempo, men så er terrenget krevende.
GPS-klokka ble liggende hjemme i dag, men jeg logget en tilsvarende tur tidligere år.