Tanker 1 uke etter Nordmarka Ultra Challllenge

Stemplingsposten på Katnosa dam

1 uke er gått siden første utgaven av Nordmarka Ultra Challenge ble arrangert før første gang. Arbeidsomfanget knyttet til løpet er svært stort, men gleden over å gi andre muligheten til å komme ut i vakker Nordmarksnatur og mange, hyggelige tilbakemeldinger fra deltakerne gir energi til å gjennomføre et slikt arrangement. Eneste ulempen er at jeg ikke får løpe selv :-)
Første utgaven av løpet ga mange erfaringer som vi tar med oss videre som grunnlag for evlaueringsarbeidet for neste utgave av løpet. Ja, for det blir en neste utgave. Løpet i 2012 finner sted lørdag, 29 september. Starten går kl 0500, 2t tidligere enn årets start. Det innebærer at deltakerne starter med 2t mørkeløping. Det er helt bevisst. Etter 2t vil alle være i området Bislingflaka-Tverrsjøstallen og få en vakker soloppgang med på kjøpet. Det finnes få ting i livet som er så vakkert som å løpe inn i en ny dag. Mange av deltakerne vil dessuten få behov for å utnytte nesten hele løpets tidsramme og det innebærer mørkeløping. Sikkerhetsmessig er det en fordel at dette skjer innledningsvis og ikke avslutningsvis. Maks tiden blir 18t. Sperretidene blir 4t på Tverrsjøstallen(kl 0900) og 9t på Sandungen.
Avslutningen på løpet er krevende. Det gjelder partiet fra Kamphaug og helt inn-spesielt krevende er partiet fra Mellomkollen til Snippen. Det som gjør hele løpet krevende er lengden, antall høydemetre, kravet til å kunne orientere, terrenget og evnen til å være i bevegelse fra snaut 12 t til 18t.
Vel, denne uken har tiden gått med til å hente inn postene. Mesteparten gjenstår-de hentes på søndag. Posten ved Øyungdammen hentet jeg på onsdag.

Øyungen

Bakkene opp fra Skar var tyngre enn tidligere, men opp kom jeg. Løperformen har åpenbart vedt langt bedre tidligere.
I kveld hentet jeg posten på Sinober. Klokken var over 18 før jeg løp oppover mot Sinober fra Movatn. Det ble en fin kveldstur. Mørket kommer imidlertid tidligere og tidligere nå for tiden. Skogen er tett både på opptur og nedturen-som gikk via Snippen. På vei opp løp jeg forbi en mann litt før Ormtjern. Han ga høflig plass på et trangt parti av stien og jeg takket og løp forbi. Først etterpå syntes jeg det var en underlig episode. Hva gjorde han der, midt ute i skogen, på vei mot en hytte som var stengt for flere timer siden. Hvem var det egentlig jeg løp forbi, om noen?

Sinober

Jeg holdt en kort pause og nøt synet av et kveldsstille Ormetjern før jeg løp til Sinober og fant stemplingsposten. Av en eller annen grunn var skogen litt trykkende når jeg løp nedover mot Snippen. Jeg er ikke mørkredd, men episoden på vei opp gjorde meg tankefull. Kvelden er litt spesiell akkurat i overgangen mellom lys og mørke. Mange, ulike skyggevirkninger oppstår og det er lett å la fantasien få for fritt spillerom. Jeg så aldri personen jeg traff igjen. Kort tid etter Snippen var jeg på vei langs Greveveien mot Movatn. Ikke lang tid etter var jeg på Movatn i god behold.