Vårlig gjensyn med Nordmarka

Skjærsjøen

Det å ha utfordringer knyttet til skader gir også muligheter. For meg handler det om å være kreativ og bruke energien på andre aktiviteter enn det som etter alt å dømme er årsaken til skaden-løpingen. I bunn og grunn handler det om å være i bevegelse. Mennesket er skapt til å være i bevegelse-det er en dyp trang i oss alle. Når vi får anledning til forflytte oss ved help av egen muskelkraft gir det en indre tilfredstillelse. I tillegg er omgivelsene viktig. Det å være i bevegelse i naturen er for meg det optimale. Sykkelen eller syklene, blir viktige for meg fremover. Akillesen tillater ikke løping på en god stund. Hvor lenge vet jeg ikke. Etterpå blir det en opptreningsperiode før jeg igjen kan begynne ordinær løpetrening. Jeg ser for meg en periode på 4 mnd totalt. Jeg vil ikke være skadefri før i juni/juli og får etter det en opptreningsperiode i juli/august. Da er det bare 1 mnd igjen av sesongen og jeg rekker ikke fullføre første del av basistreningen engang. Det betyr at dette året er ødelagt hva angår satsing på løping. Det er like greit å innse det jo før jo heller.
Det viktigste når man er skadet er å være i bevegelse og ikke kutte ut all aktivitet-så fremt skaden ikke er så alvorlig at det ikke er mulig. Dersom jeg ikke kan løpe kan jeg sykle, svømme, trene litt styrke og gå-bevege meg til fots i terrenget.

Skiløypa over Bonnamyra mot Kikut

Dagens tur var nydelig. Flott vær med sol som tok fullstendig over etter en liten innledning med tåke fra tidlig morgen. Partiet hjemmefra og frem til Hammeren er litt preget av å være transport-etappe, men inntrykkene er fine så snart Brekke passeres. Trafikken i dag både på 2 og 4 hjul var liten. Etter 9 km var jeg fremme på Hammeren og begynte stigningen mot Skjærsjøen. Skjærsjøen er et nydelig vann beliggende ca 3 km etter Hammeren og jeg gledet meg til å se det igjen preget av vår. I løpet av vinteren har jeg passert stedet noen ganger på ski, men det er noe eget med våren. En kort stund etter var jeg fremme ved demningen, tok en kort pause og gledet meg over den flotte utsikten nordover sammen med en del andre som hadde tatt turen opp hit.

Utsikt fra Kikuthytta mot syd.

Like etterpå bar det videre innover mot Bjørnholt i første omgang. Jeg var litt spent ift omfanget av snø langs veien i terrenget. Det var fortsatt noe igjen, men det varme været de siste ukene har tæret hardt på beholdningen. Det er kun flekker igjen. Stigningen mot Kamphaug var snart der, men det gikk fint oppover-det greit med 3-delt krans fremme for å sikre god utveksling. Etter noen flate partier var jeg fremme ved Bjørnholt. Det var fortsatt litt is igjen på Bjørnsjøen, men den kan ikke ha særlig stor tykkelse. Bakkene over Rådalshøgda var like krevende som alltid, men snart bar det nedover til Bjørnsjøen igjen. Sørenden av vannet er nærmest isfritt, men det ligger et lag på mesteparten av sjøen lenger nordover. Noen km senere var jeg fremme ved dagens mål-Kikuthytta. Jeg har vært der flere ganger i løpet av vinteren og det er like morsomt å komme dit hver gang. Det er svært lite snø i terrenget rundt hytta og i løpet av noen uker bør det meste være borte. Det ble en god og lang rast i solveggen med praktfull utsikt sydover over Bjørnsjøen. 

Maridalsvannet mot nord.

Rett før Kjelsås

Etterpå bar det tilbake igjen til Hammeren i første omgang. Bakken opp til Rådalshøgda er krevende, men det er bare å gire ned, være tålmodig og sitte og trøkke. Etter en stund var jeg oppe og på vei videre. Nedkjøringen mot Skjærsjøen er praktfull, men kort. Snart var jeg ved Hammeren igjen og satte kursen østover mot Sander gård med hensikt å sykle langs østsiden av Maridalsvannet. Jeg løp rundt Maridalslvannet for 2 uker siden og da var det noen lengre partier med våt snø på stien. I dag var snøen nesten helt fraværende. Vannføringen i elvene var betydelig mindre så det virker som smeltingen har vært betydelig de siste 2 ukene. På et stiens høyeste partier er utsikten praktfull. Temperaturen var også blitt såpass høy at jeg tok av meg de løse ermene-de løse bena ble fjernet på turen ut til Kikut ved Skjærsjøen. Det var godt å sitte litt og nyte utsikten mot Maridalsvannet. Akillesen voldte meg ikke noen problemer, men jeg kjente at den var der i noen av de kraftigste stigningene i løpet av turen. Stien videre frem til Kjelsås er flott der den slynger seg gjennom skogen. Jeg har hatt mange turer her tidligere og dagens blir ikke den siste. Fremme på Kjelsås bar det ned til utløpet av Maridalsvannet og videre langs Akerselva. Partiet fra dette punktet og ned til Ring 3 er flott å sykle, løpe og gå langs. Her var det ikke snø i det hele tatt og elva hadde moderat vannføring ift min første tur tidligere i vår-da var den flomstor. Det var en flott tur og den ble av bra lengde-den tippet over 50 km.

Denne skal gi meg mange fine turer fremover