Running days..

Langs Maridalsvannet

Våren er her. Definitivt. Sist helg kunne jeg løpe igjen langs Akerselva. I dag var det på tide å ta opp igjen nok en flott løype-rundt Maridalsvannet. En herlig tur på ca 22 km fra dørstokken hjemme. Noen av langturene mine har vært lagt forbi Kjelsås og jeg har notert noen skiløpere som har ankommet endt dyst og klokelig utsatt min første tur rundt vannet over alle vann. I dag var det imidlertid vår i luften. Sol, 15 grader + og lite vind. Da hverken vil eller kan jeg motstå fristelsen.

Maridalsvannet

Akerselva

Mine langturer har så langt vært lagt til asfalt tidlig i sesongen. Mine preferanser er imidlertid utviklet i retning av et større innslag av terreng og stiløping. Det å løpe på asfalt langs en landevei gir meg minimalt av glede. Det å løpe i naturen, være tilstede i øyeblikket og oppleve naturlige skiftninger enten det er landskap eller dyr, gir meg stor glede. Biltrafikk, dårlig luft og asfalt gir meg det motsatte av det jeg søker. Partiet frem til Kjelsås der marka begynner er begivenhetsløs. Turstien er snøfri til å begynne med, men snødekket tar snart over.  Snøen er bløt, full av bøss og antar en minmal tykkelse på enkelte partier. Til tross for enkelte helt, bare partier er det snø fra Kjelsås til Sander Gård ved nordenden av vannet. Det er flott å være alene i skogen. Kjenne den gode vinden og føle at skogen omslutter seg igjen. Temperaturen er fortsatt høy, vinden fraværende og solen høyst nærværende. Det er godt å løpe og jeg må snart ta av meg vindjakken og løpe bare i t-skjorta. Det er noen måneder siden sist jeg gjorde det. Det er i det hele tatt lenger tid siden jeg løp en så lang tur sist gang. Knærne er stadig under skarp observasjon fra min side. Ingen problemer så langt, men jeg merker en liten vondte i fremre del av venstre kne. Jeg har ingen besværligheter med høyre kne. Langs nordsiden av Maridalsvannet er våren i ferd med å kjempe seg frem. Is og snø smelter i et forrykende tempo. Vel fremme på Maridalsveien er det strake vegen tilbake igjen forbi Låkeberget og Brekke og hjem langs Akerselva igjen. Det kan ikke bli bedre enn dette. Syklistene har funnet veien tilbake til Maridalsveien og jeg spotter til og med en skiløper som kjemper seg frem på rulleski. Jeg kommer selv til å bruke denne traseen på sykkel mange ganger i år. Selv om dette er en kort langtur etter min målestokk er det den lengste langturen jeg har hatt på svært lenge. Jeg kjenner at jeg må presse litt for å fullføre under et gjennomsnittstempo på 6. Det er greit nok så tidlig i sesongen. Frem til nå har jeg kjørt mye spesifikk løpestyrke-totalt har jeg 6 økter opp Ulvanuten i Sandnes. I tillegg har jeg 5 langturer så langt denne vårsesongen. Antall løpeøkter er 2 pr uke-en av hver. Jeg må supplere med 1 terskeløkt for å få opp tempoet litt. Foreløpig er jeg i rute så langt, men det er viktig å skynde seg langsomt og redusere belastningen dersom jeg merker at knærne begynner å knirke igjen.