Nordmarka

Nordmarka
Danmark fra Larkollen

søndag 6. juli 2014

NUC 100-rekognosering, Roensætra-Katnosa dam

Katnosa, østbredden
Lykkelig er den som kan tilbringe store deler av dagen i skogen. Nordre deler av Nordmarka er da et ytterst velvalgt sted for jeg-som foretrekker lite trengsel-kan løpe i timesvis alene og uforstyrret av annet enn det naturen måtte by på. Anledningen i dag var mer rekognosering av NUC-100 løypa + noe av NUC-54 løypa. Tverrsjøstallen var igjen start- og sluttsted og jeg løp en runde på ca 28,5 km forbi Roensætra-Elgstøa-Katnoshøgda-Katnosa dam-Finnerudsæter-Spålen-Sinnerdammen-Ugla(t/r)-Sinnerdammen-Tverrsjøstallen. Hele runden var unnagjort på drøye 4,5t så det gikk relativt radig for en gammel treig kjerring som meg. Skaden i foten var jeg også spent på etter mye restitusjon(turgåing) og en løpeøkt i Østmarka tidligere i uka.
Tverrsjøstallen ligger forøvrig 9 mil hjemmefra slik at det er en voksen kjøretur også. Fordelen er at mat og kaffe kan inntas på veien og så er det tid til å glede seg til løpeturen.
Våren og sommeren har vært skikkelig bra i år, men i dag var det mer skyer og regndråper på bilruta når jeg nærmet meg Jevnaker. Litt regnvær hører imidlertid med og Gore-tex jakken var med i sekken.
Vel fremme på Tverrsjøstallen var det greie forhold og litt regn, men varmt.

Tverrsjøstallen
Åpningspartiet-frem til Roensætra-gikk på grusveg i mangel av andre alternativer. Kroppen var lett og fin og jeg fant en grei løperytme innover. Snart er jeg nede i Kalvedalen og får øye på en art beitedyr jeg ikke har sett før. På avstand ser det ut som geiter, men på nærmere hold ser jeg at det må være en sauerase. Sauer med horn er ikke vanlig kost i Norge.



Ellers virker det som det er mye beitedyr ute i år-faktisk også storfe. Sauene har en tendens til å like seg i nærheten av sætrene. Det er ikke overraskende all den tid det er mer åpent her og flotte grassenger. Bakdelen er omfanget av skitt, men sånn er det bare. Jeg nærmer meg etterhvert Roensætra og er glad for at jeg ikke har hytte her med all sauen som har slått seg ned i området. Det er vanskelig å sette foten et sted det ikke er sauelort :-)
Vel fremme på Roensætra begynner alvoret. Det skal logges og rekognoseres. Partiet frem til Katnosa dam er det vel ca 2 år siden jeg var på sist-da ifm NUC-82 i 2012.

NUC-100, Sjekkpunkt Roensætra
Sjekkpunktet er akkurat i stidelet. Jeg kom ned i høyre billedkant for en 1 uke siden på min løperunde som gikk fra Sinnerdammen og frem til Roensætra. Ved Roensætra er ca 45 km tilbakelagt og mye av det terrenget som er krevende ligger bak, men det er langt igjen.
Løypaa følger blåstien mot Elgstøa og deretter Katnosa dam. Først er det gjennom sætertunet.

Tunet på Roensætra
Løypa går gjennom sætertunet og frem til skigarden på motsatt side hvor blåstien tar seg ned i sørøstlig retning på utsiden av skigarden. Jeg er glad for å legge bak meg sætra med all sauelorten og komme ut på skogstien.

Sauer er ålreite dyr tross alt
Innover og nedover går det greit, men også her viser det seg å være en del vindfall. Det går med noe ekstra tid til å løpe rundt, men det hører med.



Stien er ellers slik jeg husker den og det er greit å løpe innover i skogen. Partiet fra Roensætra til Katnosa dam er forøvrig en "snarvei" sammenlignet med NUC 54 løypa dersom man løper fra Mylla dam til Skar. Føttene mine fungerer heldigvis greit og det gjør også kroppen. Jakken har funnet plassen sin i sekken og der blir den resten av løpeturen-det er varmt, fuktig og oppholdsvær blitt.
Snart er jeg fremme ved Elgstøa som tydeligvis er bebodd. Det er dessuten et flott sted litt sør for Gjerdingen.

Elgstøa
Jeg løper videre og blåstien går til å begynne med rett nord for Rankedalen. I Rankedalen-som starter ved Elgstøa og strekker seg sørøstover-er hovedterrenget en lang myr. Løypa krysser myra lenger inne, men innledningsvis er det mer vann enn jord og endene trives godt her. Andemor blir forskrekket når jeg passerer like ved på blåstien. Ungene flyr i en retning og andemor i en annen retning. Ellers er det vel ikke mange som passerer her slik at de får sannsynligvis mye ro og fred. Før stidelet løper jeg over et gammelt hogstfelt.



Øst for Elgstøa-jeg blir visst aldri ferdig med stedet :-) - er det store områder som ligger innenfor naturreservatet Spålen-Katnosa. Jeg kan levende forestille meg at elgen liker seg her-uforstyrret som det er. Forøvrig er det vel en grunn til at stedet heter Elgstøa.
Tilbake igjen på stien er det tid for et nytt stidele. Denne gangen skal vi til høyre-opp mot Katnoshøgda hvor neste sjekkpunkt er.


Blåstien til venstre i bildet fører til Båhussætra og derette Daltjuvmana. Min vei går imidlertid ned i Rankedalen hvor myra skal krysses på et egnet sted.

Tørrskodd myrkryssing

Myra i Rankedalen mot vest
Etter litt spenning ifm myrkryssingen bærer det oppover i flere hogstfelter nord for Katnoshøgda. Det begynner å gro til her og da kommer også sauen for å nyte godsakene.



Utsikten lenger oppe byr på et siste farvel med åsene nord for Gjerdingen.


Naturen her oppe er vakker..

Øverst i lia dukker jeg inn i skogen, forserer et tettere skogparti med en del vindfall før jeg kommer til en lysning som representerer Katnoshøgda. Her er sjekkpunktet ved den blåmerkede stubben.

Sjekkpunkt Katnoshøgda
Med dette er stigningene over og jeg skal nedover ca 100 høydemeter til Katnosa. Blåstien går på fin skogssti, men mye vindfall innledningsvis gjør at det går mer tid.


Lenger nede-på høyde med Nedre Skjortjern-har hogstmaskinen forsynt seg i bakkene ned mot vannet og jeg får en utsikt jeg ikke har hatt før. Heldigvis er det-som vanlig-utvist hensyn mot blåstien og det er greit å løpe nedover.



Lenger nede dukker jeg inn i skogen igjen..takk og lov..og ikke lenge etter er jeg på tunet til Katnosa gård som ligger i nordenden av Katnosa.

Katnosa gård
Løypa følger blåstien som går langs østbredden av Katnosa. Rett rundt første svingen etter gården går stien ned til høyre(til venstre på bildet under).


Det er vakkert stykke natur langs østbredden av Katnosa og jeg-som forlengst er kommet inn i løpsrytmen-nyter løpeturen.

Østbredden av Katnosa
Det er ikke behov for mer..vakker natur og et par med løpesko. Godt å være til og jeg drømmer meg nok så langt bort at jeg ikke med en gang registrerer at dagens store naturopplevelse utfolder seg rett foran meg i Leveringsvika, helt sørøst i Katnosa. Gråhegren synes nok at den fæle skapningen som kom løpende ble noe nærgående på stien i vannkanten. Fuglen er diger, men den har ingen problemer med å fly relativt kjapt utover vannet. Jeg registrerer at den ikke stiger så mye at den blir synlig på himmelen, men holder seg noe lavere slik at den mer eller mindre går i ett mot skogen og terrenget langt der bak. Fantastisk naturopplevelse og min andre med Gråhegre på like mange uker.

Gråhegren er omtrent midt i bildet og går i ett med skogen
Humøret er på topp når jeg ikke lenge etter ankommer Katnosa dam som er neste sjekkpunkt.

Katnosa dam

Sjekkpunktet i grantreet på bildet
Her møtes NUC 100 og NUC 54 og følger samme løype frem til sjekkpunkt Kamphaug ca 25 km lenger sør. Jeg skal imidlertid først mot Spålen og en tur fra Sinnerdammen til Ugla og tilbake igjen før jeg løper tilbake til Tverrsjøstallen. Turen til Ugla skyldes at det ble feil med loggingen sist søndag og da må jeg til pers igjen. Første delen går sør for Katnosa-innledningsvis over noen damkonstruksjoner.


Stien frem til Fagerlisæter-ca 1,5 km etter Katnosa-er mer løpbar enn jeg husker den, men jeg har stort sett kommet motsatt vei. Fagerlisæter er iallefall fagert som alltid.

Fagerlisæter
Stedet var tilholdssted for en enhet fra Milorg under 2 verdenskrig, men brukes vel ikke av noen i dag, kanskje. Jeg løper videre og det går stort sett svakt nedover på grei sti frem til Spålselva. Underveis legger jeg merke til at multene er godt på vei noen steder. De lever nok ikke lenge like ved stien. Spålen(vannet) er beliggende ca 12 meter over Katnosa og forbundet med Spålselva.

Bro over Spålselva
Elva kan tidvis være stri og det er sikkert flere enn meg som er glad for broen.

Spålselva mot Spålen
Dette er også et velegnet sted for å etterfylle vann. I dag tas jeg imot av 3 ravner som har holdt "råd" på plassen nord for broen. Det blir et svare spetakkel når jeg ankommer og det er morsomt å oppleve så store kråkefugler. Ravnen er forøvrig en intelligent fugl.
Jeg finner intet spiselig her så det må være rådslagning som har foregått.

Rådsplassen til ravnene
Etter vannsupplering løper jeg videre på stien mot Finnrudsæter. Den er svært god og fremdriften blir derfor tilsvarende.



Ikke lenge etter ankommer jeg Finnerudsæter som er like stille og idyllisk som alltid.Jeg deler stedet idag kun med sauene som har slått seg til her.

Finnerudsæter
Her gir stidelet mange muligheter..nord til Finstad, sør til Steinvollsætra, men jeg skal vestover til Spålen.

Stidele med mange muligheter
Det bærer bratt opp over åsryggen sør for Spålshøgda.


Vel oppe er det like bratt ned igjen. Det er noe vindfall her, men ikke veldig mye. Snart får jeg øyekontakt med Spålen igjen og stien følger etterhvert østbredden frem til sjekkpunktet-som er stidelet i nordøstenden av Spålen.

Spålen

Sublim sti

Sjekkpunkt Spålen
Sjekkpunkt Spålen gjelder for både NUC 100 og NUC 54. Førstnevnte fortsetter etterpå nordover mot Sinnerdammen og deretter Ugla, mens sistnevnte fortsetter sør og deretter vestover mot Katnosa dam-som er der jeg kom fra i dag.

Mot nord til Sinnerdammen
Stien nordover er godt løpbar og en knapp km senere er jeg ved stidelet som ligger på østsiden av elva-motsatt av hytta.

Sjekkpunkt Sinnerdammen
Da var det på tide med dagens strafferunde. Jeg skal nå løpe vestover til Ugla-som er neste sjekkpunkt for NUC 100-og tilbake igjen. Bakgrunnen er loggingsfeil på samme løpetur sist helg.

DNT Sinnerdammen
Det bærer over hyttetunet, inn i skogen, over en myr og frem til stidelet mot Ugla.

Stidelet mot Ugla
Stigningsgradienten deretter er opp til Ugla og vel fremme er jeg nøye med å gjøre ting riktig på gps-klokka slik at nye strafferunder kan unngås.

Sjekkpunkt Ugla
Løypa til NUC 100 fortsetter på grusvegen i sørlig retning til sjekkpunkt Spålsberget knappe 2 km lenger fremme.

Mot sør
Jeg skal imidlertid tilbake til Sinnerdammen og noterer med tilfredshet at returtiden er 5 min bedre uten at jeg har lagt vekt på det. Så koser jeg meg som en liten unge på terrengstien nordover til jeg møter grusvegen ved nordenden av Store Sindera. Deretter er det transportetappe på grus frem til Tverrsjøstallen hvor bilen står tålmodig og venter på meg-sammen med litt flere andre biler enn når jeg kom drøye 4,5 t tidligere.
Oppsummert: Godt fornøyd med å ha logget frem til Katnosa dam for NUC 100. Med full logging for NUC 54 gjenstår kun full logging for NUC 26 og så er alt i havn. Foten klager litt, men mindre enn sist uke. Alt i alt en strålende dag i Nordmarka.

3 kommentarer:

  1. Takk for en nøye beskrivelse. Den blir god å ha i mørket :-) husker i hvert fall noen av stedene fra NUC12

    SvarSlett
  2. Hei Henrik,

    Glad for å høre det.
    Jeg kommer til å supplere løypebeskrivelsen med mer detaljer etterhvert og da vil du-forhåpentligvis-finne mye nyttig informasjon der. Ta ellers gjerne kontakt med meg dersom jeg kan bistå med mer informasjon.

    Ha en fin sommer.

    SvarSlett