Kveldstur til Helgeren

Gørjavatnet

Det eneste rette stilt overfor en fristelse er å gi etter for den. Normal dag på jobb, noen brødskiver og deretter rett ut i skogen på en litt lenger skitur. Skar var utgangspunktet igjen, men nå var det fortsatt lyst når jeg startet. Etter den bratte mota i starten flatet det ut langs Skarselva. Det er flott langs elva.

Flott løype langs Skarselva

Snart er jeg opp ved Øyungen og kan nyte ustynet over det flott, snødekte vannet.

Øyungen

Min ferd går videre litt ut på vannet og deretter inn i skogen etter noen hundre meter til høyre i bildet. Første delmål for turen er Gørjahytta, men før jeg kommer dit skal jeg opp en lang stigning mot Kalvsjøen. Det er skarpt føre oppover og jeg er egentlig glad for at jeg skal opp og ikke ned. Noen av bakkene er rimelig bratte og ender attpåtil i en bratt sving. Etter en stund er jeg imidlertid fremme ved veien til Liggeren, følger den litt og dreier ut i eventyrskogen mot Kalvsjøen. Herregud, det er altfor lenge siden jeg var her sist. Alene i skogen og med sublim utsyn mot Kalvsjøen-verden kan ikke bli bedre enn dette. Foran meg ligger vakre Kalvsjøen.

Kalvsjøen

Jeg nyter stunden før jeg stuper ned i kuldedisen. Det er magisk over vannet og bortsett fra en gruppe i motsatt retning er jeg helt alene. Snart skimter jeg Gørjahytta-det er altfor lenge siden jeg var her sist. Det blir ikke lenge til neste gang :-)

Gørjahytta

Etter skiløping i scoterkjørte spor er det over på trikkeskinner på veien mot Fortjern. Jeg skal til stidelet ned mot Gåslungen og følger veien til litt etter Helgeren. Skyggene er i ferd med å bli lange, men hodelykta får fortsatt hvile. Jeg nyter turen mot Helgeren og gleder meg over at teknikken sitter bedre og bedre. Utsynet mot nord over et snødekt Helgeren er sublimt.

Helgeren

 Ord blir overflødige i slik vakker natur som nytes best alene. Min ferd fortsetter ned til stidelet og jeg dreier sørover igjen mot Gåslungen. Løypa går langs fjellsiden med Myrtjernet på venstre side. Vannet er inneledningsvis svært snøfattig og løypa er lagt på en bankett av snø.

Myrtjernet

Jeg minnes løpeturer sommerstid her hvor den umerkede stien befinner seg på samme sted under snøen og kun er farbar ved lavvann. Jeg ankommer motsatt ende og fortsetter inn i skogen på en flott skiløype-silkeføre! Etter en stund brekker det nedover og blir mer isete og full fart nedover i utforkjøringene. Godt at teknikken er kommet på plass! Jeg ankommer Gåslungen, møter løypa fra Rottungen og setter utfor ned mot vannet der nede. Det er mørkt og jeg har hatt hodelykta på en stund. Vel nede på vannet er det mer lyst og jeg slukker lyset og nyter stillheten og naturen.
Jeg passerer endepunktet for mine tidligere turer denne uken og fortsetter over Øyungen.
Det er mørkt, men lykta forblir av inntil jeg når treleggene ved Øyungdammen.
Jeg skjærer gjennom skogen og ut på veien langs Skarselva igjen. Kort etter suser jeg nedover mot Skar igjen-forbløffende hvor fort det går nedover. Vel fremme ved bilen kan jeg bare glede meg stort over en fantastisk tur i vakker Nordmarksnatur-en flott runde i marka på 18 km.