Klar kveld, månen skinner, noen få minusgrader og ingen vind. Det er gode forhold når jeg tar meg innover Maridalen i kveld. Skituren starter på Skar. Skiene er klare til dyst-de har egentlig vært klargjorte i flere uker-men jeg har aldri fått kommet meg ut i skogen ennå dette året.
Nå skal jeg ut. Bakkene oppover på vestsiden av Skarelva til Øyungdammen går greit. Jeg tar det med ro og forsøker å finne tilbake igjen til teknikken fra i fjor. Det flater ut og det blir nydelig langs elva når månelyset skjærer gjennom treleggene. Jeg slår av lyset og tar meg fremover langs elvekanten. Mer enn en gang stopper jeg og nyter stillheten og måneskinnet.
Snart er jeg fremme ved stidelet og tar meg over til østsiden av Øyungdammen og deretter ut på Øyungen. Her går stemningen fra å være nydelig til å bli magisk. Månen lyser opp det snødekte vannet, det er klar himmel, 4-6 minusgrader og det er litt kuldedis rett over snøflaten. Jeg mister munn og mæle etter hvert som inntrykkene over den storslagne naturen fester seg mer og mer. Turen går frem og forbi Storholmen og videre mot Gåslungen. Hodelykta er av stort sett hele veien og det er bare helt riktig. En stund etter Storholmen ser jeg lysene fra Liggeren gård oppe i skråningen. Sporet fortsetter videre og jeg følger det nesten helt over vannet før jeg snur og tar turen tilbake igjen.
Hjemturen blir ikke mindre sublim. Turen over vannet er en opplevelse som jeg kommer til å huske lenge. Det er nesten synd å dukke inn blant treleggene ved Øyungdammen, men jeg ser frem til en flott nedoverkjøring til Skar.
Bakkene er flotte, underlaget er perfekt og jeg suser nedover i 30 km/t. Kan det bli bedre?
Snart er jeg ved bilen igjen etter en altfor kort tur. Neste gang blir det lenger!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar