Vårtur på Gamle Nordmarksvei

Kikut fra skaret ved Bjørnsjøhelvete

Ukens rolige langtur gikk delvis i terrenget og dels på grusveg. Jeg tok blåstien som følger Gamle Nordmarksvei frem til Bjørnholt. Start fra Hammeren. Videre til Kamphaug og frem til Bjørnholt. Deretter tilbake langs Nordmarksveien til Hammeren.
Temperaturen hadde justert seg ned til ensifrede plussgrader og det var til og med litt snø? i luften når jeg løp inn i skogen fra løypa rett overfor Hammeren. Det er en flott trase med mye stigning. Jeg hadde sagt til meg selv at det skal løpes hele tiden opp bakkene og da må tempoet tilpasses det også i flatere partier.
Nøkkelordet er moderasjon hva angår tempo. Det gir best gjennomsnittsfart og konserverer kreftene.
Jeg prøver alltid å starte en stigning med pusten i behold og jobbe rolig og forsiktig oppover. Ikke tenke på at bakken skal ta slutt, men være tilstede i øyeblikket og bruke minst mulig krefter. Det er ikke lett, men det er en ferdighet som kan utvikles.
Til og begynne med går det svakt oppover, men det tar snart slutt når stigningene tar til.

Det er et flott terreng med ikke for tett skog og variert underlag.
Jeg slutter aldri å undre hvilke krefter som bor i naturen når det er kapasitet til å blåse ned trær som åpenbart har stått i mange år og vokst seg store og kraftige.

Rotvelt

Stigningene fortsetter mot Kamphaug og jeg konstaterer at snømengden er litt redusert ift tidligere i uken. Kroppen og beina kjennes bedre og jeg tar kun en kort pust i bakken etter 1,5km stigning før ferden fortsetter. Jeg når Kamphaug 5 min tidligere enn ved forrige økt i inneværende uke.
Ferden fortsetter videre på Gamle Nordmarksvei. Her har jeg ikke vært siden i fjor-det var faktisk samme løypa da som var årets første tur i terrenget. Det er et nydelig terreng der stien tar seg frem gjennom blandingsskog og åpne felt. Det er fortsatt en del snø enkelte steder, men intet å dra med seg ski for.

Snøen er imidlertid våt og hardpakket og relativt grei å ta seg frem på. Tempoet går imidlertid ned, men det bryr jeg meg overhodet ikke om. Gleden ved å være ute i skogen igjen overskygger alt.
Snart er jeg fremme ved stidelet der skiløypa fortsetter videre mot Rottingen.

Terrenget åpner seg mer etter det og det bærer nedover igjen til jeg er fremme der Gamle Nordmarksvei krysser Nordmarksveien. På veien er en mann i ferd med å ta seg innover med 3 dekk på slep-Nordpolen neste? Jeg krysser veien og gir meg stien i vold mot Bjørnholt. Det bærer oppover igjen i et vilt terreng langs Bjørnsjøhelvete. Her er det mye mer snø, men jeg er snart fremme i åpent lende igjen. Elgen koser seg tydeligvis her-det er mye spor etter den. Det er godt å se-elgen er Nordmarkas varemerke.
På stiens høyeste punkt før det bærer inn i skogen igjen, får jeg flott utsyn mot Kikuttoppen-et herlig syn. Det blir ikke lenge til før jeg skal opp dit igjen.
Det siste partiet frem til Bjørnholt er preget av mye snø og det er endatil rester av skiløypa. Den kjemper en håpløs kamp mot plussgradene.

Kort etter er jeg fremme på Bjørnholt-et yndet sted 8km fra Hammeren(dersom du følger Nordmarksveien). Terrengløypa-som jeg følgte- er kortere(ca 7,5 km). Etter en kort pust i bakken  bærer det nedover Nordmarksveien til Hammeren. Veien er bløt og sølete, men fri for snø og is.
Kroppen kjennes fin og jeg løper greit nedover i 5-tempo. Snart bærer det langs Skjærsjøen og jeg er fremme ved enden og kan nyte en slurk vann og en flott utsikt nordover.

Skjærsjøen

Skjærsjøen er en del av Oslo' drikkevannskilde og er regulert. Damkronen er et yndet sted å nyte utsikten nordover på etter et motbakkeløp fra Hammeren.

Skjærsjødammen

Fra dammen til Hammeren er det drøye 3 km og det går nedover-fra 255 moh til 150 moh. Det er godt å løpe og jeg er snart nede på Hammeren. En liten stigning for å komme frem til bilen og så er en kjempeflott løpetur over. Brått har det blitt mørkere himmel og det hagler som bare det. Etter en uttøyning er det godt å kjenne haglkornene mot ansiktet og nyte utsikten mot Maridalsvannet og Kjelsås.
Kroppen fungerte godt, men knærne gir meg noen varsler om at det har vært i overkant mange høydemetre i det siste. Jeg velger å respektere dette og tar en resitusjonsuke i neste uke-mindre km, redusert antall høydemetre, men samme antall økter.