Tilbake på sykkelen igjen

På vei mot Skar, Mellomkollen i bakgrunnen

Lenge siden jeg hadde en sykkel mellom beina, men endelig var det på tide igjen. Gjensynsgleden var stor i kjellerboden. Det var kun litt luft i dekkene som skulle til og så var landeveissykkelen klar for ny innsats igjen.
Maridalen var arenaen for kveldens tur som kun hadde som målsetting å restituere slite løperbein og begynne tilvenningen til sykling igjen. Brekke-Skar(t/r) er en fin løype en varm sommerkveld. GPS-klokka fant meg og ga beskjed om at den hadde lite strøm. Vel, jeg rakk frem til Skar og noen meter mot Brekke igjen så sluknet den. Pussig, dårlig batteri?
Vel, det går fint å sykle uten GPS-klokke også. Beina føltes fine ift å sykle med. Jeg er bevisst på at alle sykkeløktene skal være i rolig langtur. Dersom noen har det mer travelt får de bare sykle forbi meg :-)
Det er utrolig hvor mye rullemotstand og frekvens har å si for hastighet. Jeg hadde en på terrengsykkel foran meg ned en bakke. Han tråkket det han var kar for og jeg bare rant inn avstandsforskjellen. Opp bakken hadde jeg 90 i tråkkfrekvens på lett gir-bakkene blir fort borte da gitt. Deilig å kjenne at teknikken sitter bra ennå.
Fremover blir det 1 tur på landeveissykkelen og 1 tur på hybridsykkelen-begge rolige langturer.