Lillomarka..en sommeropplevelse

Kjulstjernet

Lillomarka er en liten perle. Betydelig mindre enn sin storebror Nordmarka, som også er flott, men full av flotte landskapsrom. Høydeforskjellene er behagelige, stiene er mange og underlaget er ikke spesielt krevende. Lillomarka er som skapt for korte langturer på 2-4t.
En av mine favoritter tidligere har vært å ta toget fra Kjelsås til Movatn og løpe gjennom Lillomarka tilbake igjen til Kjelsås. Det er en kort løpetur på 10-12 km alt etter stivalg og altfor kort til en kort langtur. Løpeformen min er også blitt bedre med årene i terrenget-tregere på vei- og da starter jeg og slutter på Kjelsås, etter en kort runde i Lillomarka. Løypa i dag gikk forbi Monsetangen, over Kampen, blåstien forbi Karusputten og Granberget, fem til Sinober og sørover igjen mot Sørskogen, Lilloseter, Hadelandsveien, Linderudkollen, Kringla og endelig Kjelsås. En løpetur på 21 km unnagjort på 3t og 5min. Av en eller annen grunn er tempoet på vei opp-kan det være all treningen?

Maridalsalpene i det fjerne

Innledningsvis unner jeg meg synet av Maridalsalpene hvor jeg gjennomførte et bakkedrag til Mellomkollen i går. Dagen er betydelig kjøligere enn sist søndag som var grådig varm-i dag er det ca 13-15 grader og egentlig behagelig løpevær. Vindjakken finner fort plassen sin i sekken og blir værende der helt til jeg er tilbake ved bilen.

Monsetangen

 Monsetangen er et flott samlingssted som mange benytter og jeg løper over og finner min for tiden umerkede, favorittsti som går bratt opp til Kampen. Kneika opp er så bratt at det er fornuftig med rask gange oppover for å unngå for mye melkesyredannelse-det er rolig langtur som står på programmet. Vel opp er utsynet mot Maridalen like betagende som sist jeg var her.

Utsyn fra Kampen mot Maridalen

Stien over Kampen er forøvrig en "snarvei" inn i marka som er behagelig lite beferdet og etter en kort nedoverbakke løper jeg forbi idylliske Lille Gryta.

Lille Gryta, 17 mai-2014

Stigningsgradienten er svakt stigende, men dagen er god. Vannflaskene-jeg har alltid med to små-etterfylles med friskt vann i bekken fra Styggedalsputtene. Det går fremover opp mot Karusputten på "svabergene". Ikke lenger etter er jeg ved putten.

Karusputten

Når jeg tenker meg om er det faktisk en god stund siden jeg løp forbi her-kanskje det er derfor jeg ble "dratt" inn hit. Så lenge har jeg vært borte at noen har rukket å sette opp et eiendommelig skilt like ved stien litt lengre innover.

Trangen til å bekjenne kan kanskje bli påtrengende ute i skogen, men her er iallefall en mulighet.
Skogen er flott og stien like fin som jeg husker den.

Stidele mot øst og vest

Stidelet som angir retning mot Sandermosen og Sørskogen passeres og foran meg ligger flotte skogsstier frem mot Granberget som er like flott og dramatisk som jeg husker det.

Granberget

Stien snirkler seg fram i granskogen, undervegetasjonen blir på et kort parti borte og jeg får følelsen av å være i en stor skog. Det skjer sjelden i Norge, men jeg har opplevd det ofte i Tyskland-som har store skogområder.
Jeg løper for det meste, men legger inn gange i brattmotene for å unngå syredannelse. Det går i greit tempo fremover og etter ca 1t og et kvarter er jeg på tunet til Sinober.

Sinober

Her er det servering i tillegg til gårdsdrift. Jeg er imidlertid på treningstur og setter ikke av tid til pauser. Det er viktig å holde jevn fart hele tiden og gjøre alt som er mulig å gjøre mens jeg er i bevegelse. På vei sørover igjen er det mer folksomt-jeg passerer en turgruppe på vei mot Sørskogen.
Det er også utført en del arbeide for å gjøre stien mer farbar, herunder flotte, små broer.

Snart dukker Sørskogen opp og jeg er like etter ved idylliske Kjulstjernet.

Kjulstjernet

Jeg har allerede rukket å sette til livs den første brødskiva og formen er god når jeg tar fatt på den korte biten til Lilloseter. Dette partiet er vanligvis fuktig, men lite nedbør har gjort underlaget svært tørt-la oss håpe det kommer mer nedbør snart.

Lilloseter, april 2014

Ved Lilloseter er det "fullt hus". Stedet er veifast og det øker tilgjengeligheten slik at flere trekkes hit både til fots og med sykkel. Det er et fint sted, men jeg må videre. Vegen følges et kort parti før jeg skjærer ut på blåstien som følger Gamle Hadelandsvei sørover.

Informasjon om Gamle Hadelandsvei

Blåstien går mer eller mindre parallellt md grusvegen en drøy km, men er betydelig mindre beferdet.

Parti fra Gamle Hadelandsvei

 Det blir en hyggelig stund i løpesko gjennom Bispedalen og frem til Evensetermyra hvor slunkne vannflasker og en tørst løper får nødvendige etterfyllinger av vann.

Ved Evensetermyra

Her krysser jeg igjen grusvegen som går til Lilloseter. Etter en kort vannpause går ferden videre mot Linderudkollen. Området er rikt på historie og det ble bl.a. drevet gruvedrift her på slutten av 1800-tallet.

Gruvedrift-informasjonsskilt

Mitt tempo er høyere enn jeg har erfart tidligere til tross for at jeg ikke bruker mer energi og det får jeg ta som et positivt tegn. Etter nok en vegkryssing er det bratt opp til jeg møter grusvegen igjen en drøy km før Linderudkollen. Den følger jeg frem til Linderudkollen hvor Svartputt er like flott som jeg husker den.

Svartputt ved Linderudkollen

Linderudkollen er et idyllisk sted og tilgjengelig for allmenheten med bil. Svartputt er tilrettelagt med badebrygge i vannet, men temperaturen er lite fristende i dag :-).
Min følgesvenn den siste biten blir rødstien til Kjelsås. Det er varmt i lyngbakkene når jeg løper bortover og nedover til tjernet Kringla.

Kringla

"Rødstien" går over vannet mens jeg følger en umerket sti rundt og til jeg får mer fast grunn under føttene på motsatt side. Det går bratt nedover og deretter litt opp og bort og så er jeg ved Langsetløkka på Kjelsås.

Langsetløkka

Det bærer over løkka og bratt ned til bilen og jeg kan konstatere at nok en flott løpetur er over-noe raskere enn det jeg hadde sett for meg, men det er egentlig greit i dag idet jeg akkurat rekker å få på den ene skoen før det "høljer ned". Kan det være at mine bønner om regn er blitt hørt?