NUC-100: Rekognosering i nordre del

Vakre Tverrsjøen

Mitt møysommelige arbeide med å logge hver enkelt etappe innenfor hver enkelt distanse er godt i gang og i dag var nordre deler av NUC-100 på programmet. I begynnelsen av juni(1.6) ble løypa logget frem til Sinnerdammen og min plan i dag var å logge videre fra Sinnerdammen til Roensætra.
Mitt start og sluttsted var Tverrsjøstallen. Dagen ville også bringe meg til nye stier(Hurra!).
Runden i korte trekk: Tverrsjøstallen-Sinnerdammen-Ugla-Spålsberget-Spålsætra-Steinvollsætra-Finstad-Roensætra-Tverrsjøstallen. En runde på drøyt 31 km på drøyt 5,5t.
Etter en svært rolig uke så langt pga skadetendenser, fettputene igjen :-( , var jeg spent på hvordan løpeturen ville forløpe. Innledningen nedover mot Sinnerdammen er i hovedsak grus, men stiløpingen begynner ved Store Sindera.

Store Sindera i bakgrunnen

Dagen er forøvrig fin værmessig med temperaturer på ca +12-14 og overskyet. Selv om jeg litt slapp etter en rolig uke går det greit nedover mot Sinnerdammen.

På sti mot Sinnerdammen

Skiltet forteller at jeg entrer naturreservatet. Ikke lenger etter er jeg ved stidelet like ved Sinnerdammen

Stidelet ved Sinnerdammen

Etter stidelet er det over tunet på DNT-hyttta Sinnerdammen og videre fremover mot Ugla. Ukjent terreng for meg og med det er loggingen i full gang. Etter hyttetunet er det litt dårlig merking, men litt årvåkenhet gjør orienteringen uproblematisk. Det åpner seg litt og jeg passerer et større myrområde.

Rett etter går det litt opp og jeg er fremme ved stidelet mot Ugla.

Stidelet mot Ugla

Løypa går mot høyre billedkant og etterhvert tetner skogen litt til og det stiger jevnt oppover. Det blir mer innslag av furuskog etter stigningene og det betyr mer åpent terreng.

Stien brekker nedover etter dette og med ett er jeg ved grusvegen som ligger like ved Ugla.

Her er det sjekkpunkt. Min plan var deretter å legge løypa på blåstien som først fortsetter litt vest og deretter i sørlig retning på vestsiden av Ugla, men jeg finner ikke stidelet som skal ligge langs vegen.
Jeg fortsetter derfor i vestlig retning mot Mosjøen for å se om blåstien kan være flyttet, finner intet og gjør vendereis ved sørenden av Mosjøen.

Mosjøen

 Når jeg nærmer meg Ugla igjen blir kartsjekken mer grundig og jeg saumfarer terrenget på sidene av stien. Det viser seg at stidelet er borte, men blåmerkene finner jeg bak en haug med felte trær-er det noen som ikke liker blåstier??

Mellom blåmerkene går stien ned til venstre

Jeg beslutter foreløpig å legge løypa på grusvegen som går i sørlig retning til stidelet mot Spålsætra rett vest for Spålsberget. På vei sørover passerer jeg idylliske Vesle Ugla

Vesle Ugla

Snart er jeg fremme ved stidelet til Spålsætra som blir sjekkpunkt.

Stidelet til Spålsætra

Etter knappe 2 km på grus er det godt å komme tilbake til stien igjen. Jeg nyter løpeturen etterhvert som jeg jobber meg fremover sør for Spålsberget.

Det brekker nedover og jeg er snart nede ved stidelet som ligger like ved Spålsætra.

Stidele mot Steinvollsætra

 Stidelet blir sjekkpunkt. Rett etter, på vei mot Steinvollsætra får vi et glimt av Spålsætra på venstre siden av stien.

Spålsætra

Med dette er vi tilbake igjen i 82 km løypa og jeg følger den helt frem til Roensætra. Stiene i søre delen av Spålen er krevende og det gjelder særlig partiet fra sør for Natsundkollen til Steinvollsætra og til Finnerudsæter. Her er det mye vindfall og stiene er svært lite brukt-heldigvis er merkingen rimelig bra. Innledningsvis er det flott sti opp over og forbi Natsundkollen.

På vei opp mot Natsundkollen

Ved Nautsundkollen

Etter toppunktet bærer det nedover og frem til stidelet som angir veien videre mot Steinvollsætra.

Etter dette går det nedover en kort stund før stien dreier mer sør og langs vestbredden av Spålen. Dette partiet er det desidert mest krevende partiet jeg har løpt sålangt med mye vindfall og krevende underlag.

Naturopplevelsene er imidlertid mange og nevnes må mitt møte med Jerpa som letter like ved stien og lenger inne-helt i sørenden av Spålen får jeg et svært minneverdig møte med en Gråhegre som letter fra sitt tålmodige ventested. Gråhegren kan stå stille svært lenge og vente på at fisk svømmer forbi. Fisken som gjør det er som regel fortapt-fuglen er lynrask.

Sørenden av Spålen

Blåstiene i sørenden av Spålen er svært lite besøkt og det er nok litt av grunnen til at Gråhegren liker seg her. Snart er det styggbratt opp og jeg rekker å få meg et stidelet når grusvegen til Åbortjern krysses, samt en brødskive på vei opp og frem mot Steinvollsætra.

Stidele ved veg

Steinvollsætra

Like før og etter Steinvollsætra er det mye vindfall og jeg bruker mye tid på å løpe rundt og over et stort antall trær som har måttet gi tapt for vinden. Steinvollsætra må forøvrig være et av de minst besøkte stedene på DNT's blåstier så øde som det ligger til.
Elgen derimot setter stor pris på lite trafikk av tobente og jeg finner mye spor på min vei over Tvetjørnshøgda mot Spålen og Finnerudsæter. Det er åpent og flott på høydedraget.

Ved Tvetjørnshøgda

Snart skal jeg bratt ned og møter rødstien som kommer fra Spålen og går over Sandbekkmana retning Vesle Sandungen. Bekken nederst i dalen gir etterlengtede forsyninger til slunkne vannflasker.
Formen føles lavere enn sist søndag, men det kan ha med lite aktivitet i forkant denne uken. Stien går langs bredden av Spålen og jer er snart fremme ved Finnerudsæter.

Mot Finnerudsæter

Finerudsæter

Ved stidelet til Finnerudsæter er jeg på god veg mot neste sjekkpunkt-Finstad. Blåstien går gjennom et tidvis kronglete terreng med noe vindfall, men jeg ankommer greit til Finstad. Nærmere mot Finstad har åpenbart noen storfe på beite-stien er fullstendig ødelagt noen steder.

Stidelet ved Finstad

Av en eller annen grunn er jeg begynt å bli dyktig sliten-det er åpenbart en "sånn dag". Jeg må imidlertid videre og neste deletappe er Finstad-Roensætra. Innledningsvis følger blåstien mot Holosætra-som er beliggende på stien mot Roensætra-vankanten av Finnvatnet og Pershusvatnet. Det er bare godt å være til.

Utsyn mot Pershusfjellet

Stien dreier bort fra vannkanten og det går fremover i småkupert terreng mot Holosætra.

Det er åpenbart lite trafikk her, men noen har vært her for ikke lenge siden-jeg finner et sitteunderlag på stien. Dersom du har mistet det så ta kontakt. Du får det dersom du kan fortelle meg fargen og hvilket navn som står på det. Vel fremme ved Holsætra er det som tiden har stått stille.

Holosætra

Det er egentlig syn at mesteparten av bygningene ser ut til å være lite benyttet. Sætra er en liten perle i Nordmarka. Skiltet ved stidelet forteller meg at det er 2,2 km til Roensætra mens jeg måler det til godt i underkant av 2 km. Under dagens målinger virker det for meg som samtlige avstandsangivelser på skiltene er i overkant av mine målinger-kanskje det er bevisst?
Blåstien stiger kraftig på mot myrene ved Roensæterhøgda og her er det like fint som da jeg var her sist for 2 år siden.

Myra ved Roensæterhøgda

Multene er godt i gang, men de får nok ikke noe langt liv her oppe så lett tilgjengelig som denne myra er. Jeg er snart i gang med brattbakkene ned til Roensætra og står snart ved stidelet med flott utsyn mot Gjerdingen.

Utsyn mot Gjerdingen

Med dette er rekognoseringen over for denne gang og kun transportetappen tilbake til Tverrsjøstallen gjenstår. Med få unntak er løypa i grei stand. Utfordringene er på stedene med mye vindfall som sørlige delen av Spålen og ved Steinvollsætra. Ellers er det mer vann i bakken nå-takk og pris.
Løpeturen i dag tok mer krefter enn det jeg setter pris på. Skaden-spesielt i høyre fot-var til å leve med, men var mer tydelig etter enn før løpeturen.