Drømmedag i marka

Utsyn fra Kjerkeberget

En våt dag innledningsvis og avslutningsvis og noe lavere temperatur enn det vi har vært vant med i den varme årstiden i år, skulle kanskje ikke tilsi forutsetningene er på plass for en fin løpetur. Men, joda, været var greit det og jeg liker noe lavere temperaturer når jeg løper så det ble en greit match.
Knappe 49 km fra Mylla dam til Kjelsås, stille og rolig i skogen(nesten alene hele tiden), en kropp som fungerer og flotte naturopplevelser. Det er oppskriften på en drømme dag for meg i marka.
Anledningen var utsetting av flere poster ifm årets NUC. Jeg hadde dekket frem til Roensætra og idag skulle postene videre frem til og med Kamphaug settes ut.
Postene har ingen annen funksjon enn å fortelle deltakerne at de er på rett vei-tidtakingen går automatisk-men det kan jo være hyggelig å vite at man har gjort noe riktig hva angår navigasjon.
Min løpetur gikk fra Mylla dam, over Bislingflaka, forbi Syljusæter, Gjerdingen, Katnoshøgda, Katnosdammen, Kjerkeberget, Sandungen, Kikuttoppen, Damtangen, Kobberhaugene, Bjørnsjøhelvete, Kamphaug, Skjærsjødammen, Hammeren, Låkeberget, Brekke og til Kjelsås hvor bilen stod tålmodig og ventet på meg.
Drosjen stod og ventet på meg på Grua og det bragte meg til Mylla dam på rekordtid og jeg kunne påbegynne løpeturen mot Kjelsås kort etter 8-alltid en fordel med en tidlig start.

Tidlig og våt start på Mylla dam

Stien til venstre går til Bislingsætra og er "stien" til NUC 100, mens stien til høyre går til Åssjøsætra og er "stien" til NUC 54. Begge byr på en kraftig stigning innledningsvis og med det en solid realitetsorientering til de som setter i vei. Jeg har aldri klar å bli enig med meg selv hvem som er "verst". Mitt valg i dag var til venstre all den tid jeg skulle opp til Bislingflaka.

Rett opp!

Lenger opp kommer jeg inn på veien til Bislingen fjellstue som har vært nedlagt i en del år. Hovedbygningen er preget av omfattende hærverk og er en fare for omgivelsene.

Bislingen fjellstue

Jeg får alltid assosiasjoner til Hotell Overlook i "Ondskapens hotell" hver gang jeg passerer stedet. Jeg er ikke skvetten, men en natt innvendig ville jeg betakke meg for.
Stedet har også eget skitrekk og det er store parkeringsarealer.

Skitrekket

Vel, jeg blir ikke lenge og etter å ha konstatert at posten jeg tidligere satte ut på Bislingflaka fortsatt er der, setter jeg kursen videre sørover og nedover. Høyere enn Bislingflaka(691 moh) kommer jeg ikke i dag. Det er godt å løpe nedover på svabergene.

Regnet gjør at friksjonen mellom underlag og sko reduseres og det er viktig å ha sko med godt grep. Selv har jeg bare funnet en skomodell som gir tilfredstillende grep under slike forhold og det er Innov 8-X-Talon 212-dvs ikke årets modell, men foregående år.
Selv kjøpte jeg Innov 8-Roclite 312 nylig og de satt på beina i dag.

Skoene er relativt lette, har liten dropp, godt overlær, grei demping, men sånn der stabilitet. Grepet er litt over middels og ikke i nærheten av 212-hvorfor kan man ikke få til tilsvarende grep også på andre modeller?? Og, ja, det er Gore-Tex, som ikke er en fordel i terrenget. Skoene fungerer som "svamper" etter en innledende periode med motstandsdyktighet mot vannn-som i dag holdt til ca 1 km etter Bislingflaka. Dette viste jeg om slik at ullsokkene på beina var en ubetinget fordel.
Det går radig nedover meg meg. Jeg finner en god løpsrytme i regnværet og passer meg godt for såpeglatte steiner og røtter. Snart er jeg på tunet til Syljusæter hvor jeg kan konstatere at posten er på plass også her.

Syljusæter

Stidelet på tunet litt nedenfor hytta har DNT fått på plass igjen og det gjør det mye lettere å finne veien for alle som ikke er lokalkjente som meg.

Stidelet til høyre for hytta, omtrent midt i bildet

Min vei videre gikk på en ny sti(Hurra) som bragte meg ned til Gjerdingen hvor jeg fulgte veien før det bar ut i terrenget igjen og frem til dammen i østenden av Gjerdingen.

Gjerdingdammen

Her får jeg vært altfor sjelden og det var fint å komme tilbake hit. Alle løypene til NUC går vest for Gjerdingen så det er mye av årsaken. I dag ville jeg imidlertid hurtigst mulig frem til Katnoshøgda og da var dette den beste løsningen. Videre velger jeg å følge veien til litt etter Snøploghøgda hvor jeg tar ut i terrenget nord for Øvre Skjortjernet for å ta meg frem til sjekkpunktet. Jeg følger noe som ser ut som et dytretråkk, men det blir etterhvert borte.

Mot Katnoshøgda

Etterhvert kommer jeg inn i granskogen og her ser det ut som en slagmark etter vinterens herjinger.

Orienteringen min viser seg å være solid nok. Jeg finner snart blåstien som forventet og har bare noen hundre meter nordover før jeg er ved sjekkpunktet. Noen minutter senere er alt klart.

Sjekkpunkt Katnoshøgda

Løpeturen fortsetter videre sørover-mot Katnosa dam. På veien nedover går løypa i kanten av et hogstfelt som er av nyere dato. Utsynet mot Nedre Skortjernet er flott.

Nedre Skortjernet

Katnosa gård passeres og snart er posten på plass også ved Katnosa dam. Jeg fortsetter hurtig videre mot neste sjekkpunkt Kjerkeberget. Stidelet ved veien bringer meg opp i det flotte terrenget nord for Katnostjernet.

Etter at de verste stigningene er unnagjort bærer det fremover og snart er jeg ved Katnostjern.

Katnostjern

Her velger jeg "snarveien" opp til Kjerkeberget og skjærer rett opp i østlig retning rett etter Katnostjern. Rett før jeg er oppe ved hytta på toppunktet er det fine utsyn vestover.

Kort etter er jeg ved toppunktet og posten er snart på plass.

180 grader ift hytta er utsikten en av de beste i marka.

På bildet ser vi sørøstover og kan se Store Sandungen nærmest, Hakkloa bak der og Gjerdingen lengst øst. Jeg må nesten rive meg løs. Foran meg ligger nesten 3 km nedoverbakke til neste sjekkpunkt Sandungen. Jeg kan glede meg over en kropp som fungerer bedre enn på lenge og det går i 5,5 tempo fremover. Det er jeg veldig fornøyd med tanke på at jeg taper noen minutter ved hver post. Vel nede ved Sandungen er det enkelt å konstatere at det lite vann i Vesle Sandungen.

Neste sjekkpunkt er Kikuttoppen og klokka er ennå ikke 12-det er utmerket å komme i gang tidlig. Partiet over til Kikuttoppen er et av løypas høydepunkter med flott utsyn spesielt mot vest. Etter stidelet litt lenger fremme var det tidligere i år svært mye vindfall, men også her har DNT gjort et svært godt arbeide og ryddet slik at det blir klar bane.

Etter at stigningene er unnagjort er det bare å nyte den sublime løpeturen langs åsryggen forbi Sandungskollen, Askehøgda, Porthøgda og frem til Kikuttoppen-3km med løpelykke.

Utsyn mot nordvest fra Askehøgda

Utsyn mot sørvest fra stien ved Askehøgda

Fra Porten

Rett etter Porten passer løypa Porthøgda-som noen deltakere i tidligere år har avlagt en visitt. Kikuttoppen er imidlertid litt lenger sør med fantastisk utsyn mot sørlige deler av Nordmarka.

Utsyn fra Kikuttoppen

I tillegg til det sublime utsynet kan jeg glede meg over at kroppen fungerer bedre enn på lenge. Til tross for nærmere 30 km i skogen er jeg fortsatt relativt pigg og lett i beina og det gjør løpeturen enda bedre. Etter Kikuttoppen bærer det 250 meter ned til bredden ved Østre Fyllingen og frem til neste sjekkpunkt Damtangen. Her har noen bygget et gjerde på damkronen.

Damtangen

Osmarka er vakker som alltid og jeg benytter anledningen til å ta meg en brødskive. Mat er alltid krevende på lange løpeturer, men jeg har funnet en oppskrift som fungerer for meg-lyse brødskiver med pålegg(1 hver t) gir meg energi til å holde det gående. Vann finner jeg underveis og har kun med 2 små flasker i en sidelomme.

Osmarka..Oi, oi, oi.....

Neste ut er Kobberhaugene. Her står sjekkpunktet på østre topp og etter en drøy stigning er jeg der og posten er snart på plass på det vante stedet.

Sjekkpunkt Kobberhaugene

Jeg løper kontrollert nedover mot sørenden av Bjørnsjøen og tar meg over damkrona og opp til Bjørnholt. Her er det betydelig mer folksomt enn det jeg har erfart tidligere på dagen. Nord for Kikuttoppen var det kun 1-2 personer, men her er det mye folk.

Damkrona i sørenden av Bjørnsjøen

Etter Bjørnholt er det inn på Gamle Nordmarksveg som går langs Bjørnsjøhelvete og frem til Kamphaug. Inntrykkene er mange fra enorme kraftledninger, vakker furuskog og sublime løpestier.

Etter Kamphaug, dagens siste sjekkpunkt, bærer det nedover til Skjærsjødammen og et etterlenget gjensyn med Skjærsjøen. Her får jeg vært altfor sjelden lenger etter at jeg flyttet.

Vakre Skjærsjøen

På min vei nedover til Hammeren får jeg også et glimt av fossefallet som er riktig betagende idag.

Lenger nede, rett etter Hammeren, på min vei mot Låkeberget kommer dagens høydepunkt idet Mikkel Rev kommer til syne 100 meter foran meg-åpenbart helt uforvarende av mitt nærvær.

Mikkel på vei ut til venstre i svingen

Noe senere er jeg fremme ved bilen på Kjelsås og kan se tilbake på en flott løpetur gjennom marka. En løpetur jeg kommer til å huske lenge. Måtte det bare blir flere av disse.