Mot lysere tider

Sydlige deler av Grønliåsen i ettermiddag

Pussig vinter.. i treningsdagboka mi ser jeg at fra siste halvdel av januar til medio februar var det ski som var egnet fremkomstmiddel. De siste ukene har plussgradene overtatt bare avbrutt av en og annen krampetrekning fra "vinteren". Selv om jeg har mye natur i nabolaget savner jeg Maridalen. Likevel blir det slik at jeg trener ute i nærheten av der jeg bor. Lange dager på jobben gjør dette til en gunstig løsning. Så er det slik at både frekvens og lengde på treningsøkter reduseres vinterstid. Det burde ikke være slik, men for meg er det alltid slik. Viktig da iallefall å søke å opprettholde frekvensen-lengden kommer alltid greit når dagene blir stadig lysere. Skogen like ved her jeg bor begynner å bli bar i sydhellingene, men det er fortsatt et hardt lag i høyden og på nordsiden.

Parti fra nordsiden av Grønliåsen

Det går stier på kryss og tvers her slik at jeg kan løpe i alle mulige retninger i timesvis. Bra det, men jeg foretrekker å løpe en løype som ikke gjentar seg. Det fører til at jeg må løpe lengre turer-du verden hvor jeg gleder meg til Nordmarka blir snøfri igjen!

Fra skiløypa over Grønliåsen

Det begynte å bli en stund siden styrketrening var på programmet fast. Jeg bestemte meg derfor å innføre det igjen. Utfordringen min er å prioritere det inn tidsmessig. Jeg har trent på studio siden 2008, men her jeg bor er alternativene dårlige. Løsningen ble å kjøpe frivekter og trene basisøvelser hjemme. Noen tusenlapper ga meg det utstyret jeg trengte. Det gir høy grad av fleksibilitet og effektiv tidsbruk. 30 min hard trening gir godt utbytte og ingen tid går til spille i transport. Fremover kjører jeg 2 styrkeøkter og 3 løpeøkter ukentlig.

Mye jobbing gir lite muligheter til restitusjon og slik har det egentlig vært siden 2011. Løpingen for min del blir egentlig bare en effektiv treningsmetode og mulighet til å komme seg ut i naturen. Konkurranser har jeg hatt ambisjoner om å delta i, men det er en illusjon slik jeg prioriterer tiden min akkurat nå og vil komme til å gjøre det i overskuelig fremtid. 2010 får være et flott minne om en strålende sesong og så får jeg trene jevnt og trutt videre til jeg velger å prioritere annerledes om noen år. Utraløpene tar jeg på egenhånd når skogen er fri for snø igjen. Heldigvis kan det ikke være lenge til Nordmarka er farbar igjen-om drøye 2 mnd bør det være mulighter i den sydlige delen og 1 mnd senere bør de nordlige delene nærme seg farbar stand.

Pershusfjellet i sep-2013