Årets første sykkeltur

Jeg løper ikke hver dag og sykling er fin, alternativ trening. Hybryd-sykkelen min har stått urørt siden jeg hentet inn postene i fjorårets Nordmarka Ultra Challenge en særdeles våt søndag i oktober i fjor. Det eneste som skulle til for å få den driftsklar var luft i dekkene og olje på kjedet. Sykkelen er en Hard Rocx C4SL med 28" dekk. På ikke for teknisk underlag som grusveg går det virkelig unna. Start og slutt fra Kjelsås. Rundtur mot klokka til Movatn, opp mot Tømte, forbi Gåslungen, ned til Hammeren og tilbake til Kjelsås. Det gikk forbausende greit. Jeg la vekt på høy tråkkfrekvens for å unngå sure bein.
Det var en herlig kveld med behagelig temperatur. Skogen var fin å ta seg frem i.

Greveveien mot Movatn

Jeg passerte snart Movatn og tok fatt på stigningene mot Tømte. Her har jeg tatt meg frem både med ski på beina, med løpesko og med sykkel mellom beina. Bakkene er seige åkkesom, men gode å ta seg frem i. Det er mye nytelse i god svette.Snart flater detn ut og jeg får puttene på begge sider av veien. Jeg kan  ane Gaupekollen til venstre. Snart går det nedover i lange bakker. Jeg er litt pysete når farten passerer 50 km/t på sykkelen, men 45-50 km/t er fort nok likevel. Liggeren gård kommer til syne på venstre siden av veien-herlig sted. Kort etter er jeg ved Gåslungen. Det er lenge siden jeg var her sist-det er et flott sted. Rottungen får jeg rett etter på høyre side. Det er en nydelig idyll.

Dam ved Rottungen

Noen korte bakker senere er jeg ved veidelet på Nordmarksveien. Nordover går veien til Bjørnholt og Kikut, men min ferd går sørover-mot Hammeren. Det er flott underlag og bare å trøkke på skikkelig.
Før jeg aner det er jeg ved Hammeren og kan legge i vei langs Maridalsveien ut til Brekke.
Her tar jeg av mot Kjelsås. En fin nedkjøring og en kort stigning senere står jeg ved bilen igjen etter en flott treningsøkt.

En god uke i mai

Barlindåsen-Lillomarka

Det har vært en god uke. Antall økter er opp i 4. Totalt, løpt distanse er 37 km, hvorav snaut 31 er i terrenget. Antall høydemetre er 723 (19,5 m/km) og total tid er 4t 11m.
Ukens første økt:

Ukens 2 økt:

Ukens 3 økt:

Ukens 4 økt:


Totalt, så langt, i mai er antall økter 10 og total distanse er 98 km, hvorav 60 km er i terrenget(6 økter). Antall høydemetre er 2.139(21,7m/km) og total tid er 11t 53m.
Beina er bedre og ikke fullt så stive lenger.
Treningen foregår i Maridalen og Lillomarka for tiden. Her er det flotte treningsforhold.
Fremover er målsettingen å stabilere seg på 4 økter pr uke og øke volumet sakte, men sikkert. I tillegg skal jeg legge inn en langtur pr uke. Det viktigste av alt er moderasjon, konsistens og tålmodighet i treningsarbeidet. Konkurranser er ikke noe jeg planlegger, men tar etterhvert som lysten er der. Akkurat nå frister Femundsløpet, men intet er bestemt ennå.

Kveldstur til Barlindåsen

Jeg burde egentlig ikke skrive noe om denne delen av Lillomarka. Den er likevel såpass utilgjengelig at flertallet holder seg borte. Da er muligheten fortsatt tilstede for at løpeturene over åsen kan foregå i ro og fred for andre. Likevel, det er ikke mange jeg treffer på i Lillomarka-et annet sympatisk trekk ved skogen. De sydlige delene av Nordmarka er langt mer trafikkert-for ikke å snakke om Hammeren og veien innover i Maridalen-nok om det. Det er plass til alle og til mer utilgjengelig dess mindre er trafikken og til mer trives jeg. En kort togtur fra Kjelsås bringer meg til startstedet på Movatn.

Movatn

Av en eller annen grunn finner gps-klokka meg kjapt i dag og jeg er snart på veg sørover igjen. Været er fint og det er velsignet stille. Snart er jeg ved Snippen og får med en underfundighet-tunnelen under jernbanenlinjen.

Tunnel under Gjøvikbanen ved Snippen

Stigningene begynner og snart tar jeg av grusvegen og ferden går ut i terrenget og bratt oppover mot toppen av Barlindåsen. Det er topp terreng å løpe i.

Barlindåsen

Jeg er snart oppe på åsryggen etter en god løpsopplevelse opp. Teknikken begynner å sitte bedre oppover og det er godt å registrere. Beina er heller ikke stive lenger, men jeg er fortsatt sliten av mye jobbing. Jeg lengter tilbake til 2010 da formen var langt bedre, men jeg må håndtere en annen virkelighet nå og det er den som gjelder. Det er viktig med jevnlig løping og ikke for lange opphold. Det gir god fomoppbygning og mentalt overskudd. På sørenden av åsryggen åpenbarer den praktfulle utsikten over Maridalen seg og den nyter jeg i fulle drag.

Maridalen fra Barlindåsen

Det bærer nedover til stidelet og her var det min mening å fortsette rett sørover, men jeg surrer det til og tar rett vestover mot Sandermosen-learning by doing. Etter en nedstigning i nesten kontinuerlig bekkefar står jeg ved grusvegen til Kjelsås.

Hmm, meningen var å komme ned til samme grusveg, men lenger sør. Nok om det. Det "indre" kompasset var ikke helt med i kveld. Jeg følger grusvegen mot Kjelsås og kan snart nyte en velfortjent slurk med vann i en velfylt bekk som er breddfull etter noen dagers regn.

Jeg velger meg den ytre løypa langs Maridalsvannet og belønnes med fin utsikt mot Maridalsalpene.

Maridalsalpene

De siste løpeturene mine har vekselvis vært øst og vest i Maridalen. Det er på tide med en ny tur innerst i Maridalen-i Maridalsalpene. Vel, jeg tar av fra grusvegen igjen  og løper ut i skogen et stykke før Kjelsås. Her er det åpenbart treningsområde for terrengsyklister. Det er svært oppkjørt i stien. Jeg legger min linje ut i skogbunnen. Snart er jeg opp på grusvegen igjen og en kort stund etter fremme ved bilen.
Flott løpetur på en fin kveld.

Endelig Lillomarka på langs

I kveld gikk turen gjennom Lillomarka fra Movatn til Kjelsås via Granberget og Solemskogen. Bilen parkerte jeg på Kjelsås stasjon tok toget til Movatn og løp tilbake til Kjelsås gjennom skogen.
Kvelden var fin når jeg steg av toget. Jeg konstaterte med glede at jeg gikk av alene. Mens gps-klokka jobbet med å finne meg brukte jeg tiden til å tøye beina litt. Endelig var alt klart-hvorfor tar det så lang tid å finne meg? Litt skogsveg og deretter ut i terrenget og oppover mot Sinober. Jeg passerer Burås og er snart fremme ved Ormetjern-dette herlige stedet inne i skogen rett før Sinober.

Snart er jeg ved Sinober og tar en kort pust i bakken før løpeturen fortsetter videre mot Granberget-ca 5 km inne i skogen. Stien er lett å følge, men det er mange steder med krevende stideler og det er viktig å følge godt med på hvor man er og hvor ferden skal gå. Jeg er bevisst på begge deler.

Ferden går videre mot Granberget og gleder meg allerede til å se den flotte utsikten igjen-nesten et hlt år siden. Stien stiger snart litt på og jeg kan ane Nittedal nede til venstre og Maridalen nede til høyre. Snart er jeg på toppen og tar en liten avstikker fra stien og ut til utsiktspunktet.
Det er godt å være her igjen. Jeg tar en nytelsespause og lar fuglesangen få slippe til og nyter kveldsroen. En hakkespett er endatil i sving lenger nede i skogen.

Utsyn fra Granberget mot Maridalen

Utsyn fra Granberget mot Oslo

Løpeturen går videre og det bærer nedover. Skogen blir tettere, men det er fortsatt luftig.
Det er godt å løpe. Jeg nærmer meg Solemskogen og finner restene etter merkingen fra fjorårets NUC.

Solemskogen passeres og de første menneskene påtreffes. Det bærer nedover mot Kjelsås. Tidligere var stien ned et idyllisk sted, men djevelen har vært her og voldtatt naturen. Skogsmaskinen har endevendt landskapet og det er trist å løpe gjennom det. Jeg kommer ikke her flere gangen. Vel, nederst i bakken finner jeg lysningen før skiløypa fortsetter på andre siden.

Snart er jeg ute på grusvegen den siste km før Kjelsås og er kort tid etter fremme ved bilen etter en flott tur gjennom skogen.

Gjensyn med terrenget

Skjærsjøen

3 løpeøkter i terrenget i sist uke-faktisk 3 dager på rad. Deretter 4 dager med jobbing før jeg kom meg ut igjen i dag. Det blir for langt opphold, men beina var fine. Sirkulasjonen går imidlertid til h.. med så langt opphold. Vel, kvelden var fin, men det ble tungt i motbakkene opp stiene i skogen mot Kamphaug. Det er bare å jobbe videre, med forhåpentligvis litt kortere opphold mellom øktene. Orienteringsløperne har kommet seg ut i skogen igjen og jeg så både løpere og poster mellom Hammeren og Skjærsjøen.
Vinden var ikke veldig plagsom inne i skogen og det var godt å løpe til tross for seige motbakker. Jeg må lære meg å like motbakker. Rettere jeg må like dem godt allerede. Jeg løper p..ta meg ikke noe annet enn motbakker. fra 200 hm og oppover på hver økt. Fabelaktig! Halvveis mot Kamphaug tok jeg av stien og fulgte en skogsveg ned til Nordmarksveien og Skjærsjødammen. Som alltid er det en glede å ankomme Skjærsjødammen og nyte den flotte utsikten over et av Nordmarkas flotteste vann. Turen ned gikk i terrenget ned til Hammeren. Etter en kort bakke var jeg ved bilen igjen og kunne nyte utsikten over Maridalsvannet.

Maridalsvannet

Rundtur i Lillomarka med Jin

Styggedalen

..som egentlig var ganske spenstig og heftig. Lillomarka er fantastisk og variert.
Vi løp fra Movatn til Sinober. Videre over Barlindåsen til Granberget og til Sinober med avslutning på Movatn igjen.
Starten var flott som alltid med variert terreng forbi Buråsen og frem til vakre Ormetjern.

Ormetjern-vakkert!

Kort etter er vi ved Sinober og kan trekke pusten mens valgmulighetene tårner seg opp foran oss på stidelet.

Stidele ved Sinober

Fra Sinober bærer det bortover og etterhvert ned mot Snippen. Vi skal inn i terra incognita over Barlindåsen. Jeg gleder meg som en unge over å besøke et nytt og ukjent sted.
Vi er snart nede på grusvegen fra Snippen og tar rett etter av og opp på fjellryggen over Barlindåsen. Det er et fantastisk terreng med flotte utsyn langs en furukledd fjellrygg. Etter en flott oppstigning er vi på toppen 384 moh.

Jin på Barlindåsen

Undertegnede på Barlindåsen

Vår løpetur fortsetter langs ryggen og vi kan etterhvert nyte en av de flotteste utsiktene jeg har sett over Maridalen.

Utsyn mot Maridalen fra Barlindåsen

Vi tar oss ned fra Barlindåsen, krysser Styggedalen(fantastisk sted) og tar oss tilbake gjennom flott skogsterreng til Sinober.

Snart er vi ved Sinober og tar oss nedover forbi Burås og til Movatn.
En herlig løpetur i noe av det flotteste Lillomarka kan by på. Det blir ikke lenge til jeg skal opp hit neste gang.

Kveldstur gjennom Turtermarka

Bjørkealle i Turtermarka

Jobb og atter jobb, men løpetur om kvelden i flott natur må alltid prioriteres. Ikveld gikk turen fra Hønefoten til Fagervann og tilbake igjen. Opptur på skiløypa og nedtur på blåstien.
Beina var tunge, men ikke stive. Oppholdet jeg har mellom løpeøktene og den beskjedne mengden med løping gir redusert aeorobisk kapasitet. Jeg må øke mengden på minst en av øktene slik at det blir noe som kan minne om langtur. Klatringen er fortsatt krevende og gåpauser må legges inn for å få ned pulsen noe. Jeg velger imidlertid å fortsette klatringen for å trene opp ferdigheten. Kveldens høydemetre var godkjente i antall-drøyt 300 m på 6 km, hvorav 90 % på halvparten av distansen.
Vel, skiløypa opp var et hyggelig bekjentskap. Det går oppover, men stigningen er mer jevnt fordelt enn på blåstien og det er mer åpen vegetasjon.
Furua biter seg fast på de mest utrolige steder :-)

Tilpasningsdyktig furuskog

Jeg skal videre oppover og stien er god og jevnt stigende. Vel oppe i lia kan jeg nyte en av de beste utsynene jeg har opplevd mot Maridalsvannet.

Utsyn mot Maridalsvannet

Skiløypa tar eg videre oppover mot Fagervann og den åpne lia viker snart plassen for mer typisk Nordmarksnatur-tettere granskog. Det er relativt bløtt som det ofte er i ei skiløype uten snø.
Naturen skaper fra tid til annen fantasifulle uttrykk i vegetasjonen.

Skiløypa er relativt anonym i terrenget og ved ankomst Fagervann skal du vite om den for å benytte den.
Der den tar av fra blåstien er den ikke merket. Vel, jeg vet hvor den er og vel fremme ved et av Nordmarkas mest idylliske vann kan  jeg nyte et par minutter med stille kveldsro før turen tilbake igjen til Hønefoten. Blåstien tar meg langs vannet og det er en flott kveld om litt kald. Det ligger noen få snøflekker fortsatt her oppe-antagelig rester fra snøfall tidligere i uka.

Østbredden av Fagervann

Jeg passerer Lyberg og stien stiger litt på før det flater ut over et myrparti og nedstigningen kan begynne for alvor. Jeg får et glimt mellom trærne over Maridalen mot Snippen.

Jeg er alene i kveld og kan ta i bruk teknikken og trøkke skikkelig på nedover mot Hønefoten. Det går svært bra og jeg ligger på 4,5-5 nedover i dels ulendte stipartier belagt med røtter og stein.
Vel fremme ved bilen er jeg godt fornøyd etter en fin økt.