Nordmarka

Nordmarka
Danmark fra Larkollen

søndag 8. juni 2014

Pinsekos i Maridalsalpene

Utsyn fra Mellomkollen på en litt overskyet lørdag
Langtur sist søndag ga noen dager med restitusjon før belastningen kunne økes igjen.
Løpeturen fra Mobekken til Mellomkollen og tilbake igjen er min ukentlige bakketrening. Den byr på ca 4 km motbakke med ca 380 høydemetre og 4 km nedoverbakke med like stort høydetap.
Sist uke gikk jeg opp i rask gange og klokket inn etter 46 min-returen gikk på 25 min.
Denne bakken blir min treningsbakke til ..ja..snøen kommer?
Den kloke tilnærming i motbakkeløping skal visst være å løpe under terskel hele tiden. I en lang bakke kan det være vanskelig å velge den rette belastning til enhver tid.
Min målsetting med å trene i denne bakken er å øke muskulær løpestyrke. Bedre løpetider i bakken får bli et hyggelig bi produkt.
Stigningsgraden er grei nok-rett i underkant av 10 % i gjennomsnitt, men bakken er lang og har mange interessante partier. Innledningsvis er det drøye 1,5 km med grusløping på veg-lite spennende, men naturen rundt er fin innerst i Maridalen.


Vegen deler seg etter knappe 1,5 km og den til venstre går til Mellomkollen. Etter noen hundre meter til er det endelig ut i terrenget. Stien oppover er tydelig nok og stigningen er moderat til å begynne med, men etter noen hundre meter til kommer en skikkelig brattmote.
I dagens økt (lørdag) løper jeg i rolig tempo(sub 7) innover og går kun i de to verste kneikene på det innledende vegpartiet. Brattmota rett etter det går jeg opp.

Første brattmota, juni 2013
 Det flater ut en kort stund og innerst før det kommer en kort bratt kneik løper jeg over noen titalls meter meter med glatt stein som underlag i et bekkefar. Underlig nok føles det bedre å løpe enn å gå over-forstå det den som kan.Så flater det ut frem til stidele ned til Vaggestein og Skar

Stidele, fra juni 2013
Skiltet forteller oss at vi har tilbakelagt 2,5 km fra Mobekken og at det er 1,5 km igjen. Det stemmer sånn høvelig. Mora begynner like etter stidele idet det kommer en styggbratt kneik som også er av litt lengde. Det er imidlertid mye å glede seg over på vei oppover-utsikten mot Gaupekollen er flott stedvis.

Utsyn mot Gaupekollen, juni 2013
Stien er god oppover til tross for brattheten. Det er kjempemoro å løpe ned, men krever god teknikk.
Når det flater ut får vi et flott utsyn mot Maridalen.

Maridalen og Oslo, juni 2013
Det kommer noen småkneiker til, men det største er den jeg har lagt bak meg. I dag går jeg brattkneikene opp og løper på flatene(noen av de minst utfordrende stigningene løper jeg også).
Jeg må nok tilstå at belastningen bringer meg over terskel-iallefall føles det slik, men det er da en nyttig erfaring. Når det gjenstår 3-400 meter kommer den siste, ikke så lange, styggbrate kneika.
Den første delen har et underlag av steinblokker. Lenger oppe blir det mer vegetasjon. Her er det mulig å ta en "snarvei" ut til endepunktet, men jeg jukser ikke og følger blåstien helt opp.

Øvre del av den siste, bratte kneika-juni 2013
Stidelet opp gir anvisning ut til utsiktspunktet som også er endepunktet for min klatretur opp. Det bærer over myrflatene til bolten på utsiktspunktet. Jeg klokker inn på rett i underkant av 39 min(7 min kjappere enn sist uke). Utsikten er som alltid magisk her oppe.

Utsyn fra utsiktspunktet på Mellomkollen
Fremover blir det en økt i uken i denne bakken. Min tilnærming er å øke omfanget av løping, men samtidig holde belastningen nede slik at perioden over terskel blir så liten som mulig. Etterhvert må rundetiden opp gå ned.
Vel så viktig er løpeturen ned. Her er poenget å løpe hurtig, men med god teknikk. Det kan være krevende nok-iallefall etter klatreturen, men det er litt av poenget. Selv synes jeg det er herlig å trøkke på nedover. I dag blir rundetiden ned 23 min-mot 25 min sist gang. Det er jeg fornøyd med.
Frem og tilbake på 1t og 2 min denne gang mot 1t og 11 min sist gang.

mandag 2. juni 2014

NUC 100 - Innledningen på en flott opplevelse

Utsyn fra Pershusfjellet mot nordøst
En bedre måte å tilbringe søndagen(1.6) på enn å løpe i terrenget i nordre deler av Nordmarka kan jeg vanskelig tenke meg. Foruten gleden ved å være der var en annen målsetting å rekognosere innledningen på NUC 100. Det ble en flott dag med tørt underlag, tidvis svært mye vindfall og varmt, flott vær.
Jeg fikk sjekket løypa frem til Sinnerdammen og returnerte deretter til Mylla dam. Frem til dit gikk runden til Bislingsætra, Syljusæter, Bislingflaka, Åssjsøsætra, Trantjern, Kolleren, Tverrsjøstallen, Pershusfjellet, Sinnerdammen-hvor returen til Mylla dam gikk først til Tverrsjøstallen, deretter Sinnerseter og så Mylla dam.
Det har åpenbart vært kraftig vind siden i fjor høst og det var svært mye vindfall opp til Bislingsætra, ned til Syljusæter, ned til Åssjøsætra, noe ned til Trantjern og noe opp og ned fra Pershusfjellet, samt endelig litt ned til Sinnerdammen.
Start fra Mylla dam tidlig på morgenen gir muligheten for å bruke store deler av dagen. Bakken opp mot Bislingsætra er like bratt som sist gang og det er mye vindfall oppover.

Jin på vei opp fra Mylla dam
Veien til Bislingen fjellstue krysses idet stigningene tar slutt og det er forholdvis greit å løpe inn mot første sjekkpunktet-Bislingsætra.

Mot Bislingssætra
Sjekkpunktet Bislingssætra er beliggende ved den første bygningen som passeres på veien innover.


Sjekkpunkt Bislingsætra
Posten vil være plassert i grantreet på høyre side i bildet-rett ved løypa.

Løypa fortsetter på blåstien mot Syljusæter og det er delvis åpen og greit terreng å løpe i.


Lenger fremme åpner det seg mer opp mot øst og det er fine utsyn mot Harestua og Romeriksåsene.



Det går fremover på flatene og over noen myrpartier. Etterhvert brekker det bratt ned mot Syljusæter.
Nedover er det svært mye vindfall på tvers av stien. Syljusæter byr på et gjensyn i enden av skogkanten. Stedet ser like forlatt ut som de fleste av setrene her oppe i Nordmarka.

Syljusæter
Etter Syljusæter går løypa mot Bislingflaka og det innebærer nye, lange stigninger i samme retning som vi kom fra-bare litt lenger vest. Innledningsvis følger løypa vegen til Syljæster og her er det også en del vindfall.



Noen hundre lenger borte tar løypa av mot Bislingflaka i vegkrysset hvor også stidelet er.


Stidele mot Bislingen fjellstue

Innledningsvis følger løypa driftevegen oppover som går i en jevn stigning




Etterhvert overtar en kombinert rød- og blåsti og det er en fin løype som går oppover i etterhvert mer åpent terreng når høyde vinnes.

Mot Bislingflaka
På veien opp er det et rikt dyreliv. Jeg ser både en hare som forskrekket forsvinner inn i skogen igjen, og spor etter storfugl. Det bærer opp og frem til skiltet med Jevnaker Allmenning, like ved toppunktet, hvor også stidelet vil være.

Sjekkpunkt Bislingflaka

Toppunktet, Bislingflaka, 691 moh
Løypa dreier mer mot vest og endelig skal vi mot Åssjøsætra. Først skal vi over noen voksne myrer som er uvanlig tørre, men dog byr på nok fuktighet til å gi våte føtter-slik det skal være i skogen.



Etterhvert går det nedover og inn i skogen igjen, hvor det også her er mye vindfall.




I bunn av bakkene kommer blåstien inn på grusvegen fra Mylla.


Grusvegen følges over en bakketopp, litt ned og deretter inn på blåstien mot Åssjøsætra som ligger like opp i bakken. Sjekkpunktet vil være i den store grana ved den røde hytta på bildet nedenfor.

Sjekkpunkt Åssjøsætra
Beitedyrene er sluppet løs og som vanlig trives de godt ved de ulike setrene. Åssjøsætra er en av de mest populære stedene og det er morsomt å se lammene som kun kan være 1-2 mnd gamle. Noen av søyene imponerer med opp til 3 lam.
Det er folksomt i nordenden av Åssjøen-denne flotte innsjøen rett ved Åssjøsætra. Mange camper i det fine været. Broen som var der ifjor over bekken i utløpet er nå borte, men det er fullt mulig å hoppe over-alternativt gå litt lenger ned og så over.
Løypa går videre opp mot stidelet til Kolleren-som har måttet gi tapt for vinden. Jeg setter det opp riktig slik at orienteringen blir lettere for de som kommer etter.



Dugnadsgruppen i DNT har sannelig mye å ta tak i etter vinterens herjinger langs blåstiene.
Det er noe vindfall også nedover til stidelet ved Trantjern, men mindre enn tidligere.
Gården, Trantjern, ligger like ved stidelet.

Trantjern

Stidele ved Trantjern
Deretter er det oppover i varme motbakker. Jeg vekselvis løper og går oppover. Utsikten mot Ølja og Svarttjernshøgda-Nordmarkas høyeste topp-er upåklagelig.

Ølja og Svarttjernshøgda
Stidelet passeres og det går kjapt bortover og til en drikkepause i en av Kollernputtene.

Kollernputtene..en av dem
Ikke lenge etter er den siste kneika der og utsynet fra toppunktet er magisk som alltid.

Utsyn mot Pershusfjellet

Toppunktet..det nordre
Det er 2 toppunkter..det nordre og det sydligste. Jeg har blitt fortalt at utsynet er bedre fra sydpunktet, men det viser seg å ikke stemme. Iallefall har det for mange år siden stått et branntårn her og festene er tydelige den dag i dag ved toppvarden.

Toppunktet..det sydligste
Imidlertid finner vi her en geocache og skriver selvfølgelig en hyggelig hilsen inn i boken som har ligget her siden 2004.

Jin i ferd med å finne frem geocachen
Så går løypa og ferden videre ned til Kalvedalen først. Gudbrandstjernet passeres nede på flaten før siste bakken ned til Kalvedalen.

Gudbrandstjern
Måka og anda som har fått lov å være fred ved tjernet blir nesten forskrekket når jeg lister meg bort for å ta et bilde :-)
Grusvegen bort til Tverrsjøstallen er begivenhetsløs somm altid, men jeg noterer meg at det har kommet nye bommer både før Tverrsjøstallen mot Kalvedalen og mot Sinnerdalen-trafikken har nok blitt i største laget.

Tverrsjøstallen
Tverrsjøstallen er sjekkpunkt både for 54 km og 100 km-hhv 10 km og 19 km etter Mylla dam.
Vi forsetter videre mot en av høydepunktene i NUC-partiet over Pershusfjellet. Her går løypa på blåstien over hele fjellryggen og det er terrengløping i noe av det flotteste terrenget som jeg har løpt i.

Stidelet ved nordenden

Oppe på flaten etter den første stigningen

Skeptisk hver gang jeg skal forbi den steinen :-)

Utsyn mot Holåsæter

På vei ned mot Finstad

Stidelet ovenfor Finstad
Løypa kommer ned fra Pershusfjellet midt i bildet og fortsetter ned til høyre i bildet.
Nyt turen over Pershusfjellet. Det er en sublim løpeopplevelse fra start til slutt. Punktum.
Bekken nede i bunnen av bakken etter stidelet byr alltid på vann til en tørst løper og vi etterfyller kropp og flasker før løpeturen går videre ned til Sinnerdammen-som blir sjekkpunkt både for 54 km og 100 km. Rett etter den bratte stigningen flater det ut og deretter er det ned til høyre på en gammel blåmerket sti mot Sinnerdammen. Her er det en del vindfall.

Vindfall på vei ned mot Sinnerdammen
Vel nede venter bekken fra Store Sinnera oss og stidelet hvor sjekkpunktet er.

Sjekkpunkt Sinnerdammen
Hytta til DNT ved Sinnerdammen er flott og vi unner oss synet av den.

DNT Sinnerdammen
100 km-løypa fortsetter over tunet og videre vestover mot Ugla og Øyangen, mens 54 km løypa fortsetter sørover mot Spålen på den siden stidelet var på. Vi avslutter loggingen til 100 km løypa her og kan notere 26 km fra start.

Ny bro over til hytta fra stidelet
 Løpeturen fortsetter videre tilbake mot Mylla dam og går først langs østenden av Store Sinnera.



Skiltet forteller oss at Spålen er beskyttet som naturreservat. Ved nordenden av Store Sinnera er det bare vakkert og godt å være til

Store Sinnera
Her løp jeg forbi for 4 år siden under Kristins Runde på vei mot neste topp som var Ringkollen.
Gode minner..
Grusvegen bringer oss nordover til Tverrsjøstallen og det er varmt i solen.


Tverrsjøstallen passeres og deretter er det inn i skogen mot Sinnerseter. Underveis passerer vi avstikkeren til Svarttjernshøgda-også ett av toppunktene under Kristins Runde.

Avstikker til Svarttjernshøgda
Sinnerseter passeres og det er bare å glede seg over flott utsyn mot Mylla-dette flotte vannet som for meg, og kanskje flere, danner en mental nordgrense i Nordmarka.

Mylla
Grusevegen langs sørsiden av Mylla utgjør siste delen av løpeturen som ble på drøye 38 km. Spesielt fornøyd med å ha fått rekognosert øvre del av NUC 100 og fått utført endel logging.
Dagen ble fin og jeg fikk endatil løpt på nye stier-kan ikke bli bedre.