Postjakt

Bislingflaka, 691 moh

Det er ikke bare å sette ut poster..de skal også hentes inn igjen. Fordelen dette året er at det ikke henger en postbrikke som må hentes inn fort. Det gir anledning til mer fleksibilitet ift når jeg henter inn posten. På et eller annet tidspunkt(før vinteren) må posten inn.
I dag hadde jeg satt av en lang dag for riktig å kose med i nordlige deler av Nordmarka og, ja, også hente inn en del poster. Det ble en saftig runde på 49 km med start og slutt fra Mylla dam med et tidsforbruk på 8,5t(det er fart i den gamle skrotten!). Runden inneholdt Bislingsætra, Bislingflaka, Syljusæter, Katnoshøgda, Katnosa dam, Steinvollsæter(den mest utilgjengelige av dem alle), Spålsæter, Spåslberget, Ugla, Sinnerdammen, Tverrsjøstallen, Roensætra og endelig Trantjern..Puhh!
Dagen begynte tidlig som alle lange dager bør :-) Fordelene med en tidlig start er mange og akkurat nå kommer mørket relativt kjapt. Jeg var ikke mer enn kommet litt ned i dalen med bilen før skyggene ble veldig lange. Derfor var det godt å ankomme bilen allerede halvfem..og ikke halv åtte.
Selv om jeg føler at formen er god blir jeg alltid i sterk tvil når jeg tar fatt på bakkene opp fra Mylla da-enten det er i løypa til NUV 54 eller NUC 100. Bakkene er styggbrate og byr alltid på en solid dose realitetsorientering for alle oss som lever i illusjonen om at formen er god.

Bakken til glede og lyst

Jeg er et enkelt menneske og intet gleder meg mer enn når postene henger der jeg plasserte dem. Den opplevelsen får jeg stort sett hvert sted jeg er innom idag, med 1 unntak.
Bislingsæter og Bislingflaka gjør starten min god og begge postene ligger snart trygt i sekken.
Så legger jeg inn kosegiret på vei nedover mot Syljusæter. Noe mer får det heller ikke blitt-det er såpeglatt på steinene nedover og gammel (og klok?) som jeg er roer jeg farten litt ned. Fint er det uansett.

Oi, oi oi

Underlaget er våtere enn det pleier og alle som har litt kjennskap til Nordmarka og områdene jeg er i nå vet at det betyr svært vått. Det er imidlertid bare å utstyre seg, men noe nedkjøling blir det uansett-særlig når det tidvis blåser en kraftig vind. Den er heldigvis ikke mye merkbar inne i skogen.
Når jeg nærmer meg Syljusæter blir det klart for meg at 2 hyggelige gutter har utnyttet den sene høsten og utvidet hogstsesongen. En hogstmaskin er en djevelsk effektiv maskin og det er betydelige kubikkmeter med tømmer som ligger i vegkanten ved vegdele ned til Syljusæter.
Jeg må alltid slite betydelig med å mobilisere positive følelser når slikt skjer, men skogen må vel kultiveres. Fordelen i dette tilfellet er at det åpenbarer seg et flott utsyn mot Gjerdingen.

Gjerdingen i det fjerne

Ellers må jeg si at guttene er profesjonelle. De tar hensyn til terrenget rundt og beholder blåmerking-de merker endatil med blått bånd der stien går gjennom hogstfeltet.

Ved Syljusæter er posten på plass, men stidelet til DNT har falt ned igjen. Litt innsats fra min side får det heldigvis på plass igjen, men jeg frykter at det vil falle ned dersom vinden blir i overkant kraftig.
Jeg tar meg frem gjennom hogstfeltet og er snart inne i skogen igjen-på veg mot dammen i østenden av Gjerdingen.Vel fremme er alt som det pleier og utsynet vestover er betagende som alltid.

I det fjerne kan jeg skimte Roensætra hvor jeg vil være om 5-6 t. Lite gir meg mer glede enn å vite at flere mil med skogløping ligger foran meg og venter. Snart er jeg på vei oppover mot Katnoshøgda-som også er et litt uveisomt plassert sjekkpunkt. På vei oppover krysser jeg Rankemyra som er velfylt med vann. Heldigvis er krysningspunktet greit å komme over.

Rankemyra

På vei opp mot Katnoshøgda

I sommer hilste sauene blidt på vei oppover her. Nå er det stille i skogen. Det er kun unntaksvis at jeg registrerer liv og det er like kjekt hver gang. Ved Katnoshøgda er alt som det skal være og posten er snart trygt plassert i sekken min. For 2 år siden dukket det opp et hogstfelt lenger ned og jeg tar en snarveg over dit og står snart ved broa i sørenden av Nedre Skortjern.

Flott bro.

 Ikke lenge etter er jeg på tunet til Katnosdammen turisthytte. Her det tydeligvis utrydding og rengjøring som pågår. Ved posten blir det klart for meg at ukjente gjerningspersoner har satt pris på postplakaten i en slik grad at de har tatt den med seg. Postskjermen var ikke like pen så den ble igjen. Tyveri kaller jeg det.

Katnosdammen turisthytte

Jeg løper videre..i det hele tatt er jeg i bevegelse hele tiden..også mens jeg spiser. Jeg var bare nedpå med rompa etter en styggbratt bakke opp mot Spålsberget og det var bare i 2 minutter!
Partiet som ligger og venter på meg er noe av det flotteste marka kan by på, frem mot og rundt Spålen. Høydepunktene er mange.

Fagerlisæter..som noen burde vedlikeholde bedre

Harpelandsvika

Finnerudsæter

Spålen

Rødsti mot Sandbekkmana..Hvor er vinteren??

De seige bakkene opp mot Tvetjørnhøgda forsyner seg godt av kreftene mine. Vel oppe er det åpen og fin furuskog. Den lite, tydelige stien forteller meg at ikke mange beveger seg denne veien. Noe som er synd all den tid det er et flott sted.

Tvetjørnhøgda

Skogen blir snart mer tett igjen, men ikke mer enn at sola bryter inn og skaper flotte steminger tidvis.

På vei ned mot Steinvollsætra

Vel fremme ved Steinvollsætra er alt som det skal være. Det er et underlig sted som utvilsomt fortjener betegnelsen øde.

Steinvollsætra

Lenger sør enn dette kommer jeg ikke i dag og nå er det på tide å ta seg nordvestover mot Spålsætra.
Det ville være en kraftig overdrivelse å betegne det som stier, men jeg kommer meg fremover og kan glede meg over vakker natur.

Sørenden av Spålen

Trolsk furuskog ved Nautsundkollen

Spålsæter

Postene ved Spålsæter, Spålsberget og Ugla er alle på plass og mer skal det ikke til for å glede en enkel sjel som min.

Ved Ugla

Snart jeg på vei til Sinnerdammen og vel fremme ved turisthytta har noen vært aktive og hugget det som er av skog rundt hytta-behovet for ved må være påtrengende.

Sinnerdammen turisthytte

Ved stidelet hvor jeg plasserte posten er alt borte og jeg blir så sint at jeg glemmer å hilse på en mann som plutselig passerer på stien. Det eneste jeg får meg meg er taustumpen som postplakaten ble hengt opp i. Hvem i all verden kan få seg til å stjele inne i skogen?

Kun hyssing igjen

 Jeg er imidlertid ikke langsint og humøret er allerede bedre når jeg kan hente postskjermen ved Tverrsjøstallen. Rett etter er det som om rødstien lengter etter vinter der den går ut i Tverrsjøen. Mange ganger har jeg sust ned på vannet og overveid hvor veien videre skulle gå. La oss håpe på en fin vinter slik at det blir flere fine skiturer.

Blir det vinter snart?

Det er lenge siden 30 km var et faktum og beina begynner å kjenne det litt. Mitt neste stoppested er Roensætra-som også er et sted litt utenfor "folkeskikken", men et fabelaktig flott plassert sted. Enda hyggeligere blir det når både postplakat og postskjerm er på plass. Enkle mennesker, enkle gleder.

Yes! Alt på plass...

Kanskje det er noe med slitet som skal til for å komme til de enkelte postene for deretter å hente dem som gjør at gleden blir stor når de fortsatt er der.
Så er også gleden stor når jeg kan nyte utsynet mot Gjerdingen..blir det siste gang i år?

Oi, oi, oi

Ved Trantjern er alt som det skal være og snart er alle dagens poster-1 på plass i sekken når jeg tar meg fremover igjen til Mylla dam. Det er imidlertid alltid tid for å nyte utsynet mot Mylla fra Åssjøvika.

Mylla fra Åssjøvika

Vel fremme ved bilen kan jeg konstatere at dagen har vært fin. Neste helg er det nattultra og etter det spørs det om det blir mer løping her opp i nord før vinteren er der.