På villspor i Lillomarka

Sol, sommer og en kropp som er mulig å bruke..og, ja ukjente stier som ligger og venter.
Jobb er program, planer og metodikk. Løping for meg skal være balansen til dette. Da inkluderer jeg ikke førstnevnte elementer. Da forsvinner balansen. Løping skal være en kilde til glede, nytelse og en mulighet til å komme ut i naturen. Løping gir frihet-det er frihet. Treningsplaner, målsettinger har ingenting med løping å gjøre. Løping handler om å snøre på seg skoene, løpe ut i skogen, løpe på den stien som frister mest-som gir nye opplevelser og er litt skremmende fordi den er ukjent. Løping er å komme til nye steder, kjenne nytt terreng under beina, sanse nye lukter, treffe på skogens beboere.

Komme til et tjern i skogen, skue ut over et vannspeil som ligger stille i kveldsolen hvor skogen får en tvilling i vannspeilet. Kjenne at stien er fast og tørr. Oppleve at stien uventet bryter opp i flere deler og kjenne på hvor veien skal gå videre-kjenne på det, ikke vurdere det.
Kaste seg ut i det ukjente på stier som går i nye retninger og ha en vag følelse over hvor veien bærer.
Kjenne at kroppen jobber, føle at teknikken sitter og erfare at pusten blir tung noen ganger.
Det er løping-i all sin enkelhet.

Løpe forbi tuer av blåbær som bugner av bær som snart er modne. La seg friste til korte stopp og kjenne på smaken av solmodne blåbær som smelter på tungen.
Se at stien snevres inn og blir utydelig i lyngen for deretter å ankomme en tydelig sti som avskjærer min sti. Den stien som har vært min-og bare min-den siste..ja, hvor lenge? Lenge nok til at jeg kjenner på nytelsen. Nytelsen av å løpe i naturen, alene, føle seg i ett med skogen som er inkluderende og gir en tilfredstillelse som er dypfølt og savnet.

Brytningene som gir variasjon og mening. Terrenget som skifter i innhold og geometri. Alt gir mening-intuitivt. Følelsen av å være alene og i ett med naturen samtidig. Kjenne på tilhørigheten til naturen. Løping i all sin enkelhet.

I all sin almektighet, beskjedenhet..Løping